Nye anskaffelses­regler – hva betyr det?

15. mai la regjeringen fram Prop. 147 L (2024–2025) om endringer i anskaffelsesloven. Her foreslås endringer som hovedsakelig berører de nasjonale anskaffelsesreglene, og ikke reglene som gjelder for anskaffelser over EØS-terskelverdi.

Vi gir her en oversikt over de viktigste forslagene som oppdragsgivere bør legge merke til.

En praktisk viktig endring er at innslagspunktet for regelverkets anvendelse økes fra 100.000 til 300.000 kroner. Anskaffelser med verdi under 300.000 kroner kan dermed foretas uten å følge regelverkets prosedyrer, og er ment som en forenkling for offentlige oppdragsgivere.

Selv om dette innslagspunktet fortsatt er en del lavere enn Danmark (DKK 500.000) og Sverige (SEK 700.000), er det særlig for kommunale innkjøpere mange anskaffelser som dermed fritas kravene i regelverket.

Eksempelvis viste Arendal kommune i høringsrunden til at endringen vil medføre at ca. 10 prosent av kommunens totale forbruk unntas anskaffelsesregelverket.

Anskaffelsesloven § 4 knesetter de grunnleggende prinsippene som i dag gjelder for alle anskaffelser etter regelverket. Disse prinsippene har imidlertid sin bakgrunn fra EU/EØS-retten for anskaffelser over EØS-terskelverdi, og det er ikke noe krav etter EU/EØS-retten å anvende disse reglene på «nasjonale» anskaffelser.

Formålet i lovforslaget er å unngå såkalt «nedfallsproblematikk», og dermed forenkle anskaffelsesprosesser under de nasjonale reglene.

Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper gjelder imidlertid fortsatt for anskaffelser under EØS-terskelverdi. Det er likevel ikke sikkert at dette alltid vil være en forenkling, ettersom prinsippene vil kunne få virkning for kontrakter av grensekryssende interesse, selv om kontraktsverdien er under EØS-terskelverdi.

Det er uheldig at lovforslaget ikke gir veiledning i hvordan oppdragsgivere skal vurdere når en kontrakt har «klar grensekryssende interesse», og dermed overlater kompliserte og fragmentariske rettslige vurderinger til oppdragsgiver.

Bærekraft tas inn i lovens formålsbestemmelse, mens en rekke samfunnsmessige hensyn er foreslått i lovens §§ 5a til 5p. Den mye omtalte klima- og miljøbestemmelsen løftes opp fra forskriftsnivå til lovens § 5b, sikkerhet og beredskap i § 5d, menneskerettigheter i § 5m og innovasjon i § 5o.

Flere av disse hensynene er satt som «bør/kan»-krav (for eksempel fremme innovasjon og sikkerhet/beredskap), og tjener vel så mye som en påminner for oppdragsgivere fremfor konkrete rettigheter for tredjeparter.

Oppdragsgiver forpliktes derimot til å ha en anskaffelsesstrategi og rutiner som ivaretar disse hensynene når disse er relevante for oppdragsgivers virksomhet, og strategien skal være offentlig tilgjengelig.

Lovforslaget berører ikke anskaffelser over EØS-terskelverdi. Det har sammenheng med forventningen om at EU vil komme med nye regler på dette området, muligens så tidlig som i 2026.

Revisjonsarbeidet i EU vil føre til ytterligere endringer i det norske anskaffelsesregelverket med tiden, men i første omgang vil det være viktig å sette seg inn i nåværende lovforslag.

Det må også forventes forskriftsendringer dersom lovforslaget vedtas.