Debatt

Bedrifter i ulike deler av landet har ulike utfordringer. Det må virkemidlene reflektere, skriver Lars Birger Salvesen.

Kompetanse­utvikling må bygges lokalt

Kompetanseutvikling er for viktig til å bli standardisert. Norge trenger både et nasjonalt løft og lokal tilpasning.

Publisert

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

Kompetanse er en av de viktigste nøklene til verdiskaping, inkludering og fremtidig velferd i Norge. Derfor er det positivt at regjeringen nå tar tak i hvordan vi utvikler og styrker partssamarbeidet i kompetansepolitikken, slik det foreslås i NOU 2025:1 «Felles ansvar, felles gevinst».

Samtidig må vi ikke gjøre den feilen å sentralisere bort det som fungerer lokalt og regionalt.

Fylkeskommunene må få den nødvendige friheten og tilliten til å gjøre jobben.

Akershus fylkeskommune har nylig sendt sitt høringssvar til Kunnskapsdepartementet. Først og fremst: Fylkeskommunene er ikke bare skoler og tannhelse. De er samfunnsutviklere. Det betyr at man har oversikt over både arbeidslivets behov og innbyggernes kompetanse.

Fylkeskommuner ser hvor skoen trykker – og kjenner igjen muligheter når de dukker opp. Derfor passer det dårlig med forslag som legger opp til mer nasjonal standardisering og mindre regional tilpasning.

I Akershus er det etablert Kompetanseforum Akershus, hvor partene i arbeidslivet, utdanningstilbydere og offentlig sektor samarbeider for å utvikle gode løsninger. Det fungerer fordi det er tilpasset våre behov her i fylket.

Å tvinge fram en nasjonal mal for hvem som «må» sitte i slike fora, svekker det regionale handlingsrommet. Bredden i deltakelse er viktig, ja, men det bør være opp til fylkene selv å finne den beste modellen.

Jeg støtter forslaget om sterkere koblinger mellom det nasjonale Kompetansepolitiske råd og de regionale kompetanseforaene. Det må bli lettere å få lokale erfaringer til å påvirke nasjonal politikk – ikke bare motsatt vei.

Det er også positivt å styrke bedriftsintern opplæring (BIO-ordningen). Men det må skje på en måte som gir fylkene mulighet til å tilpasse midlene etter lokale behov – ikke gjennom øremerkede statlige ordninger. Bedrifter i ulike deler av landet har ulike utfordringer. Det må virkemidlene reflektere.

Jeg mener også det er fornuftig å utvikle en felles digital søknadsportal for BIO-midler, men den må være fleksibel nok til å ta hensyn til fylkesvise prioriteringer. Fylkeskommunene bør ha eierskap og kontroll over verktøyet for å sikre at det faktisk fungerer i praksis.

Kompetanseutvikling er for viktig til å bli standardisert. Norge trenger både et nasjonalt løft og lokal tilpasning.

Jeg mener fylkeskommunene må få den nødvendige friheten og tilliten til å gjøre jobben. Akershus er klare for oppgaven – men da må staten gi oss verktøyene og tilliten til å løse den lokalt.

Powered by Labrador CMS