Debatt

Det trengs en norsk metodikk for arealnøytralitet og mulighet til å kreve at utbygger finansierer restaurering, mener skribentene. Bildet er fra restaureringen av Hjerkinn skytefelt på Dovre.

La kommunene stille naturkrav!

For å stanse naturtapet trenger kommunene utvidede fullmakter til å kreve at utbyggere restaurerer natur.

Publisert

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

Mange norske kommuner har vedtatt arealnøytralitet i tråd med målene i FNs naturavtale. Arealnøytralitet innebærer at natur som bygges ned i kommunen, må erstattes ved at tilsvarende arealer bygges opp.

I dag eksisterer det imidlertid ingen felles metodikk for arealnøytralitet, og kommuner praktiserer derfor dette ulikt.

Spørsmålet om disponering av arealer kommer framover til å by på et ras av dilemmaer.

Nordre Follo har vært langt framme i skoene og utviklet sin egen metodikk som går ut på at utbygger må betale for restaurering av tilsvarende areal som bygges ned, et annet sted i kommunen.

En utfordring de møter på, er at staten står for en stor del av utbyggingen i deres kommune gjennom samferdselsprosjekter. Kan kommunen kreve at staten og andre utbyggere må sette natur i stand et annet sted i kommunen for å få lov til å bygge ut natur?

Det korte svaret i dag er mest sannsynlig nei.

Nylig kom en kartlegging fra Holth & Winge AS, Henning Larsen Architects AS og Rambøll Norge AS på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Den viser at selv om plan- og bygningsloven gir kommunene fullmakter til å ivareta naturhensyn, er dette lite synliggjort i lovteksten.

De anbefaler blant annet at loven bør gi konkrete virkemidler for naturhensyn og tydeliggjøre kommunenes handlingsrom, også for restaurering av natur.

Miljødirektoratet har på oppdrag for Klima- og miljødepartementet gått gjennom eksisterende virkemidler og behov for nye virkemidler for å restaurere natur. De foreslo blant annet at det innføres klare hjemler for å stille krav om restaurering i form av rekkefølgekrav.

Utredningen konkluderer med at dagens hjemler for rekkefølgekrav gir kommunene begrenset mulighet til å stille krav om restaurering av natur utenfor planområdet.

For kommunene betyr dette at de i praksis ikke har mulighet til å ta det fulle ansvaret som ble skissert i naturmeldingen fra regjeringen i fjor.

Spørsmålet om disponering av arealer i Norge kommer framover til å by på et ras av dilemmaer. Kommunestyrer må vekte naturvern, klima, næringsutvikling, urfolks rettigheter og bosetting i hele landet, samt beredskap og forsvar, opp mot hverandre. Hva som er riktig svar, vil avhenge fra sak til sak.

Den største nedbyggingen av natur vil framover komme i kommuner rundt de store byene. Selv om alle kommuner skal være med og dra lasset, er det ekstra viktig at ressurssterke og motiverte kommuner som Nordre Follo får lov til å lykkes.

Det blir trolig vanskelig å motivere de minste distriktskommunene med fraflytting og tøffe dilemmaer til å ta vare på natur, all den tid ressurssterke forstadskommuner ikke engang har muligheten til å ta grepene de selv ønsker å ta for å bremse naturtapet.

Skal vi klare å oppfylle målene våre i naturavtalen, må kommuner som jobber for arealnøytralitet få verktøyene de trenger. Da trengs en norsk metodikk for arealnøytralitet og muligheten til å kreve at utbygger finansierer restaurering.

Powered by Labrador CMS