Krever raskere behandling av barnevernssaker

Tall fra KOSTRA viser hvor mange prosent av undersøkelsene barnevernet i norske kommuner tok unna innen fristen på tre måneder. En av tre kommuner fikk behandlet minst ni av ti saker innen fristen. Mange ligger rett oppunder målet om 100 prosent, slik at kun én forsinket sak eller innrapportering kan ha vært utslagsgivende.

Bare én av ni kommuner klarte å ta unna alle undersøkelser til barnevernet innen den ordinære fristen på tre måneder. Blant de store kommunene var statistikken enda dårligere: Av de 53 største kommunene nådde bare Sandefjord målet.

• Les også:Færre fristbrudd i barnevernet
• Les også:Kommunebarometeret 2016 - tabellen for barnevern

Krever at fristene holdes

Juridisk rådgiver i UNICEF Norge, Ivar Stokkereit, mener alle kommuner burde holde fristen for alle undersøkelser:

– Å bruke tre måneder på å saksbehandle en melding er i utgangspunktet ganske romslig. Når så mange ikke klarer det, er det et tegn på at mange barn ikke får den hjelpen de trenger. Det er lange måneder for barn som trenger hjelp, sier han til NTB.

– Vi har i flere år bevisst satt av tid og tilført faglig kompetanse for å behandle meldingene når de kommer. Det var et valg, som kan ha gått på bekostning av å dra på kurs og andre ting, sier barnevernsleder Laila Østli i Sandefjord kommune.

Motsatsen er Bodø, som har rapportert inn kun 53 prosent av sakene innen tre måneder:

– Vi har ikke lyktes i vårt samfunnsoppdrag, noe vi er veldig klar over. Vi har slitt med frister i flere år, av flere årsaker. Det er igangsatt en gigantisk snuoperasjon, men vi er ikke i mål ennå, sier barnevernsleder Arve Rolandsen i Bodø kommune.

Penger ikke alt

UNICEF har analysert tre barnevernstall for hver kommune i Norge. I tillegg til andelen undersøkelser som fullføres innen fristen, har de sett på antall fagutdannede stillinger og gjennomsnittlige driftsutgifter.

Det er ingen tydelig sammenheng mellom at kommuner med mange fagutdannede ansatte tar unna flere saker enn de med færre utdannede. Det er heller ikke gitt at lavere driftsutgifter i barnevernet betyr færre fagutdannede personer.

Når de tre variablene sammenholdes er det heller ikke slik at noen grupper skiller seg ut: Både de som rangeres høyest og lavest på skalaen er spredt ut over hele landet, fra de minste til de største kommunene.

I den første versjonen ble begrepet “bekymringsmelding” brukt. Saken handler imidlertid om saksbehandlingsfristen for undersøkelser fra barnevernets side, som i normale tilfeller er tre måneder.