Nyheter

Krever likebehandling av barnehjemsbarn

Tidligere barnehjemsbarn kan få mellom 200.000 og 750.000 kroner i oppreisning fra kommunene. - Ulikheten er et kjempeproblem, mener leder Kai Stene i Prosjekt Oppreisning.

Publisert Sist oppdatert

- Størst mulig grad av likebehandling, slik at ikke noen opplever at de er mindre verdt enn andre, er det viktigste for oss, sier Stene.

Han leder Prosjekt Oppreisning (Propp), et nasjonalt kompetansesenter for mennesker som har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt mens de var under offentlig omsorg. Propp har siden 2007 vært involvert i utformingen av samtlige av de store oppreisningsordningene som er etablert, med unntak av i Bergen.

I dag har 104 kommuner vedtatt oppreisningsordninger, og halvparten av befolkningen bor i kommuner eller fylker som har en eller annen ordning for dette.

Flere av kommunene som i disse dager utarbeider ordninger, legger seg på 300.000 kroner som øverste beløp. Dette er langt under de fleste kommunene og fylkene, som har 725.000 kroner som maksbeløp.

Utfordrer KS

Stene oppfordrer nå KS til å mene mer - ikke minst om likebehandlingsprinsippet.

- Jeg forstår at det ikke er i KS´ mandat å pålegge kommunene noe, men et signal fra ledelsen vil ha stor betydning, sier han.

Den sentrale KS-ledelsen avslår imidlertid Kommunal Rapports forespørsel om å uttale seg om de kommunale oppreisningsordningene.

I dag er det slik at fylkesleddene i KS bistår kommunene i utformingen av ordningene, og det har gitt gode resultater, med unntak av i Finnmark, ifølge Stene.

- Forslaget til KS Finnmark innebærer blant annet at alle kommunene og fylkeskommunen skal være med på en felles ordning. Det er per i dag umulig, ettersom seks kommuner allerede har vedtatt en annen og mye bedre ordning, sier Stene.

Han er også kritisk til forutsetningen om at staten skal måtte gi et rentefritt lån for at kommunene skal bli med.

Trenger sikkerhetsnett

Økonomisk oppreisning er dessuten bare én side av en oppreisningsordning, påpeker Stene.

- Innretningen er svært viktig. Vi vet nå hva som fungerer godt. For eksempel vil enkelte oppleve at traumer reaktiveres når de må fortelle om sine opplevelser. Derfor bør et sikkerhetsnett - et gratis behandlings- eller samtaletilbud - være på plass.

- Enkelte kommuner lar et advokatfirma administrere ordningen. Dette advarer vi mot. Det beste er å opprette et uavhengig sekretariat, som gjør en selvstendig vurdering og kvalitetssikring av søknadene og sikrer at søkerne blir møtt med respekt, sier han.

Powered by Labrador CMS