Kraftig skolesatsing under de rød-grønne

Ni av ti kommuner økte skolebudsjettene i fjor. I snitt økte kommunene innsatsen med 4.000 kroner per elev, eller 5,8 prosent, i fjor. Det er godt over lønnsveksten i grunnskolen, som var på 4,5 prosent. Seks av ti kommuner økte skoleutgiftene med mer enn lønnsveksten.

Også i 2006 økte skoleinnsatsen kraftig. Utgiftene per elev var i 2007 hele 11,9 prosent høyere enn i 2005, da kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) overtok ansvaret for skole

Til sammenligning økte skoleutgiftene med bare 2,4 prosent i løpet av de to siste årene med Kristin Clemet (H) som undervisningsminister.

Fjorårets KOSTRA-tall viser videre at antall datamaskiner i skolen øker kraftig. Nå er det fire elever per PC, ikke fem, slik det var i 2005. Utgiftene til undervisningsmateriell er økt med 60 prosent siden den gang.

Antall elever per lærer har holdt seg stabilt. Gjennomsnittlig gruppestørrelse har gått litt ned det siste året, som følge av lavere elevtall.

- Feil å svartmale

Stoltenberg-regjeringen har gjentatte ganger gitt uttrykk for misnøye med kommunenes prioritering av skole. Finansminister Kristin Halvorsen (SV) har tatt til orde for sterkere statlig styring, hvis de ikke frivillig innfrir forventningene om å bruke mer penger på skole.

- Svartmalingen om at kommunene ikke har satset på skole, er ikke korrekt. KOSTRA-tallene viser at kommunene har satset på skole, selv om de har satset enda mer på barnehage og omsorg, sier direktør Eva Lian i KS.

Men det er store forskjeller i skolesatsing. Lindesnes kommune økte innsatsen med hele 19 prosent per elev i fjor, ifølge de foreløpige tallene fra SSB. Flere undervisningstimer, samt nye tiltak knyttet til IKT, kursing av lærere og leirskole, er de viktigste forklaringene på veksten, ifølge økonomisjef Ståle Kongsvik.

3,4 ganger Sørum

10 prosent av kommunene trosset regjeringens formaninger og kuttet sine skolebudsjetter. Værøy, Røyrvik, Rødøy og Tranøy kuttet hardest.

Rektor Jan-Arne Strøm ved Værøys eneste skole har merket sparekniven gjennom flere år.

- For seks år siden var skolebudsjettet like stort som pleiebudsjettet. I dag bruker kommunen 50 prosent mer på pleie og omsorg enn på skole. Samtidig har vi fått flere multihandikappede elever uten ekstra ressurser. For normaleleven er ressursene kuttet med 20 prosent på fem år, forteller Strøm.

En stor del av fjorårets utgiftskutt skyldes imidlertid at flere erfarne lærere sluttet.

- Forskjellen mellom begynnerlønn og topplønn er på 120.000-130.000 kroner. Derfor gir det store utslag, påpeker rektoren

Værøy bruker i snitt 90.000 kroner per elev, altså fortsatt godt over landssnittet på snaut 73.000.

Forskjellene i Skole-Norge er fortsatt enorme. Mens Bindal bruker hele 178.000 kroner per elev, bruker Sørum bare 52.000. En elev i Bindal koster følgelig like mye som 3,4 elever i Sørum.

Alle utgiftstall i artikkelen er basert på korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, som inkluderer undervisning, lokaler, skoleskyss og materiell.