Klassereform uten effekt

I 2003 ble opplæringsloven endret for å gi skolene større frihet. Regelen om at det maksimalt kunne være 28 elever i en gruppe på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet, ble fjernet.

- Selv om kommunen og skolene har fått frihet til å omfordele midlene, er de praktiske endringene små. Klassebegrepet er byttet ut med gruppe. Men på de fire skolene jeg gjorde dypdykk, foregikk undervisningen i stor grad slik den gjorde tidligere, hevder universitetslektor Liv Bente H. Friestad, som i forbindelse med avhandlingen intervjuet rektorene ved fire store grunnskoler.

Heller ikke delegering av budsjettansvaret har gitt store endringer. Skolene Friestad undersøkte, brukte ikke denne friheten til å gjøre endringer i kommunens budsjettforslag. Friestad synes dette er betenkelig.

- Reformer blir gjennomført for å få mer læring for pengene. Skoleledere jeg har snakket med sier «vi gjør som vi alltid har gjort». Det tyder på at reformene ikke har svart til forventningene.

- Dårlig økonomistyring

I tillegg til casestudien gjennomførte Friestad en spørreundersøkelse i 49 kommuner ved årsskiftet 2005-2006. Resultatene tyder på at kommunene har endret sine modeller for tildeling, men ikke den faktiske fordelingen av ressurser. Det har ikke skjedd noen omfordeling mellom skolene.

Friestad fant klare tegn på at det er mangelfulle styringssystemer i grunnskolen.

- De var utrolig opptatt av å passe på kronene. Det var lite søkelys på hva de fikk ut av dem, sier Friestad.

Hun ser ikke bort fra at kommunene kan ha rettet mer oppmerksomhet mot elevenes prestasjoner etter at de svake resultatene fra nasjonale prøver og internasjonale tester ble kjent i fjor høst.

- Da jeg gjorde undersøkelsene var det ingen av skolene som diskuterte resultatene fra nasjonale prøver. Bare en av dem hadde et system på ledernivå som gikk ut på å sjekke elevenes resultater over tid.

Friestad er ansatt ved Universitetet i Agder, men disputerte ved Norges Handelshøyskole i april.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo