Kjønnsdeling skal gi likestilling

– Mange tror vi driver med segregering, men egentlig gjør vi det stikk motsatte, sier styrer Lisbeth Kristiansen.

Opplegget i den kommunale barnehagen er bygget på en islandsk pedagogikk kalt Hjalli-metoden, der målet er å fjerne de tradisjonelle kjønnsrollene og sørge for at alle barna får like mye oppmerksomhet, plass og tid. Kjønnsdelingen er rett og slett en metode for å oppnå likestilling.

Helt enkelt går det ut på at barna øver ekstra på egenskaper som er utypiske for sitt kjønn, uten at det motsatte kjønn får påvirke øvelsene. Jentene trener på å bli bestemte, modige og få lederegenskaper, mens guttene trener på kommunikasjon, samarbeid, vennskap og toleranse.

Konflikt rundt lekene

Bakken barnehage begynte å innføre pedagogikken i 2002. Kristiansen ble inspirert til å prøve ut opplegget etter en studietur til Island. På den tida skapte leker barna hadde med hjemmefra, utfordringer i barnehagen.

– Vi opplevde at barn som spurte om et annet barn ville leke med dem, fikk spørsmålet: Hva har du med deg? Da vi ryddet vekk statuslekene, ble det endring umiddelbart. Barna ble mer opptatt av vennene enn av lekene, forteller Kristiansen.

I dag bruker barnehagen kun abstrakte leker, som klosser, kitt og tegnesaker. Dukkekroken og bilbanen er borte.

Utvide kjønnsrollene

Kristiansen understreker at målet med Hjalli-modellen er å bygge selvtillit og identitet hos begge kjønn og å utvide kjønnsrollene.

– Vi ser at de sosiale rollene blir fylt, selv om det bare er gutter i gruppa. Vi får fortsatt bråkmakeren, den omsorgsfulle, spilloppmakeren og den stille, forklarer hun.

Hun mener at barna lett lar seg forme av de tradisjonelle kjønnsrollene, men ved å dele dem inn i rene gutte- og jentegrupper, blir de formet av eget kjønn i stedet for i kontrast til det motsatte kjønn.

– Mange tenker at jenter demper konflikter i gruppa, men vi ønsker ikke at jentene skal være buffere for guttene. Jentene skal få utvikle seg på egne premisser.

Samtidig er det viktig at barna får utvikle andre sider ved seg selv enn de tradisjonelt maskuline og feminine, for å tilpasse seg et likestilt samfunn. Dagens fedre har mer omsorg for barna og hjelper til mer hjemme enn fedrene deres gjorde.

– Men guttene mangler rollemodeller som kan oppmuntre den omsorgsfulle sida, ikke bare den macho. Samtidig trenger vi jenter som er aktive i yrkeslivet, og som ikke godtar å være lavtlønnet. Jenter må lære å ta ordet, være direkte og si ifra. Og de må lære at de ikke kan ha divanykker og grine seg til det de vil, mener Kristiansen.

Kjønnsdelingen gjør det lettere å trene på områder der det motsatte kjønnet er mer dominerende.

– Jentene må våge å utfolde seg fysisk og kjenne at det er deilig å føle seg sterk. Det trener vi på når guttene ikke er der. Hvis ikke sitter guttene på toppen av ribbeveggen før jentene rekker å komme i gang.

Barnehagen har kun én mannlig ansatt, men skulle gjerne hatt flere.

– Vi kan ikke slutte å jobbe med likestilling fordi vi ikke har menn her. Men det er viktig at vi ikke bare tilbyr jentete aktiviteter. Det hjelper ikke å ha mange mannlige ansatte, hvis de snekrer med guttene, mens de kvinnelige ansatte syr med jentene, sier Kristiansen.

Islandsk modell

Hjalli-pedagogikken ble grunnlagt av islendingenMargrét Pála Ólafsdóttir i 1989, og alle barnehagene på Island som driver etter denne pedagogikken, er samlet i et konsern.

– Hjalli-modellen er enkel å gjennomføre, fordi ansvaret ligger hos personalet, sier Kristiansen.

Barnehagen har godkjenning fra kommunen til å drive etter Hjalli-metoden, og Kristiansen mener det er viktig at arbeidet er politisk forankret. Barnehagen har samarbeid med Hjalli-konsernet på Island, og opplegget koster ikke mer enn å drive en tradisjonell barnehage.

Fredrik Dalene, som er FAU-representant, er veldig fornøyd med det pedagogiske opplegget, og ser særlig resultater hos datteren Ida på fem år.

– Hun er blitt fysisk tøff og kaster seg i toppen av klatrestativet. Det hadde ikke vært så lett hvis det hadde vært fire gutter der fra før av, sier Dalene.

Han tror jentene har størst utbytte av kjønnsdelingen, fordi gutter ofte blir voldsomme og tar mye plass.

– Beskjedne jenter faller fort igjennom, men her blir de tøffe og modige, sier Dalene.

Hvis han skal trekke fram noe negativt med modellen, er det at det ikke finnes konkrete målinger på hvordan den faktisk virker.

– Jeg har etterlyst målinger, men det vet jeg at også ledelsen er opptatt av. Det er selvfølgelig veldig vanskelig å måle fem år gamle barn, men vi ønsker tilbakemeldinger, sier Dalene.

Ønsker seg forskning

Kristiansen ønsker seg også forskning på opplegget, men har foreløpig bare egne erfaringer å basere seg på.

– Vi ser at jentene tar mer plass, at de tør å si ifra, og at de ikke lar seg plukke på nesa. Samtidig ser vi at guttene kan ta litt mer tak og hjelpe hverandre, sier Kristiansen.

Hun mener at Hjalli-metoden gjør at de voksne bruker mer tid på barna enn på praktiske ting.

– Det gir engasjerte ansatte, som er stolte av jobben sin og ofrer mye for den.

Samtidig syns Kristiansen det er viktig å huske at målet med å dele jentene fra guttene, er at de skal fungere sammen.

– Jenter og gutter er forskjellige, og det skal de også være.

Skrevet av: Ane Bamle Tjellaug