Institusjon er siste utvei

Kommunal Rapport skrev tidligere i høst at kommunene må betale langt mer i egenandel for plasser i barnevernsinstitusjoner neste år. Statssekretær Kjell Erik Øie i Barne- og likestillingsdepartementet mener kommunene for lett tyr til institusjoner framfor hjemmebaserte tiltak i kommunene.

Kommunal Rapport har sett på hvor mange barnevernssaker de siste fem årene som ender med tiltak utenfor hjemmet. Bruken av institusjonsplass og fosterhjem varierer sterkt: I Vadsø, Sandefjord og Elverum ender rundt 50 prosent av barnevernssakene med tiltak utenfor hjemmet. I den andre enden a skalaen er Stor-Elvdal, Skodje og Os, som nesten ikke bruker tiltak utenfor hjemmet i det hele tatt.

Én ting er disse kommunene enige om, bruk av institusjon og fosterhjem er siste utvei.

- Det er drøyt å påstå at kommunene bruker for mye institusjon. Plassering utenfor hjemmet er siste utvei for oss. Dessuten er det fylkesnemnda som har siste ordet ved en omsorgsovertakelse. Nemnda sørger også for at vilkårene i barnevernsloven er oppfylt, sier Helge Roald, sosialsjef i Vadsø, kommunen som troner øverst på listen med flest tiltak utenfor hjemmet.

Barna bak

I snitt behandler Vadsø 88 barnevernssaker i året. Av disse ender 53 prosent med tiltak utenfor hjemmet. Ifølge Roald utgjør enslige, mindreårlige asylsøkere flesteparten av dem som får tiltak utenfor hjemmet. De bosettes i kommunale bo- og omsorgsløsninger.

Sandfjord har også et høyt forbruk av institusjon og fosterhjem. Av 232 saker i året ender halvparten med tiltak utenfor hjemmet. Anne-Lise Steen-Fyring sier mange av sakene de jobber med er sammensatte og kompliserte. Derfor er det ikke unaturlig at mange saker ender med tiltak utenfor hjemmet.

Tidlig inn

I Skodje kommune i Møre og Romsdal sitter Marit Heggen Stokke, enhetsleder for flyktninger, barnevern og sosial. Av de 39 sakene som hun og kollegaer behandler i året, ender kun 6 prosent i tiltak.

Ifølge Stokke prøver kommunen å komme tidlig inn i sakene, for å avverge plassering i institusjon eller fosterhjem. Barnevernet i Skodje har også reist rundt i barnehager og på skoler for å fortelle om barnevernet, noe som har ført til flere henvendelser fra foreldre.

Barnevernstjenesten i Os i Hedmark ligger også godt an. Forklaringen er tett samarbeider tett med helsesøster, barnehager, skoler, den kommunale psykiatritjenesten, helsetjenesten og omsorgstjenesten.

- Barnevern er vanskelig og ikke for amatører. Derfor er det viktig å kunne spille på flere, sier barnevernsleder Knut Røe.