Ingen forbedring av leseferdighetene i 4. klasse

Sverige er best av de nordiske landene på en 10. plass, mens Danmark ligger på 15. plass og Island på 32. plass.

Russland skårer høyest av deltakerlandene, deretter følger Hongkong og provinsen Alberta i Canada.

- Resultatene vi ser, er vi overhodet ikke fornøyd med. Vi må bli vesentlig bedre, og det tror jeg vi vil klare med den nye læreplanen som legger stor vekt på leseopplæring gjennom hele grunnskolen, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim til NTB.

Elevenes alder på fjerde trinn, samt antallet år med formell leseopplæring varierer mellom landene. Norske elever på fjerde trinn er blant de yngste i den internasjonale undersøkelsen.

Stabilt

Pirls-undersøkelsen gjennomføres hvert femte år. I testen i 2001 var Norge blant landene som hadde den største avstanden mellom de svakeste og beste leserne. I 2006 er denne spredningen redusert betraktelig. Norge har færre svake lesere, men har samtidig også færre svært gode lesere, sammenlignet med de andre nordiske land. (Finland, som har skåret høyt i andre internasjonale undersøkelser, er ikke med i Pirls-testen).

Leseferdighetene blant de norske barna har ligget noenlunde stabilt siden 2001, mens Sverige har opplevd en nedgang i leseferdigheter, spesielt blant jentene, siden forrige test. Likevel ligger fortsatt Sverige på topp i Norden.

Leser mer

Til tross for svake norske leseferdigheter viser den siste Pirls at norske elever leser mer enn de gjorde i 2001. To år med strategien «Gi rom for lesing!» har ført til økt leseaktivitet i norsk skole, men det har altså ikke vært nok til å bedre elevenes leseferdigheter.

Norge og Island har deltatt med en del elever på femte trinn i Pirls 2006, fordi begge landene har tidlig skolestart. De norske elevene på femte trinn har betydelig bedre resultater enn elevene på fjerde trinn. Men i alle de andre nordiske landene skårer elever i sammenlignbar alder også bedre enn de norske elevene på femte trinn.

Gode forutsetninger

Norge har mange gode forutsetninger for å utvikle leseferdighet. Vi ligger på topp i velstandsfaktor, materielle goder i hjemmet, spesielt PC, vi har høyeste andel med foreldre som har universitetsutdanning (sammen med Danmark), norske foreldre leser mest og har sammen med svenske den mest positive holdningen til lesing. De norske elevene føler seg også tryggest på skolen som har høyest lærertilfredshet og har svært lite skulk.

- Disse faktorene gir et veldig godt grunnlag for å jobbe videre. Men lærerne må også arbeide hardt for å sjekke ut hva elevene får ut av lesingen, ikke bare leseferdigheten. Det er leseforståelsen som er viktig, sier Skarheim.

Han understreker at det er enda mer alvorlig hvis leseferdigheten er dårlig når elevene går ut av skolen. Ved å teste ferdighetene underveis, kan man fortsette å trene på lesing opp gjennom skoleløpet.

Den neste Pirls-undersøkelsen er i 2011, og resultatene fra denne kommer i 2012. Da vil man se i hvilken grad den nye læreplanen har virket på de norske fjerdeklassingene. (©NTB)