Ikke viktig å være flinkis

Det er en slags dagen derpå på Skjønhaug skole på landsbygda i Østfold. I sentrum av Trøgstad finner vi den største barneskolen i kommunen. Der må rektor Sidsel Skjelstad og kontaktlærerne Marit Lund og Paul Aksel Authen konstatere at deres femteklassinger ikke klarte seg så bra i den nasjonale prøven i lesing som de hadde håpet på.

- Jeg er forundret fordi vi i de siste årene har satset veldig på lesing. Vi har hatt flere leseprosjekter på alle trinn og har lærere med god kompetanse på området, sier Skjelstad.

Få veldig flinke

I kommunen er det tre barneskoler, og Skjønhaug huser om lag halvparten av elevene på femte trinn.

- Vi er ikke fornøyd med resultatene, særlig fordi for mange av elevene havnet på nivå 1. Et realistisk mål for oss bør nok være å ligge på landsgjennomsnittet, sier Authen.

På femte trinn blir elevene vurdert etter tre mestringsnivå i den nasjonale prøven. Hele 40 prosent av elevene i Trøgstad kommune havnet på nivå 1, mens til sammen 90 prosent havnet på nivå 1 eller 2. Trøgstad skiller seg derfor ut både fordi mange havnet på nivå 1, men også fordi få nådde opp på det høyeste nivået.

Landsgjennomsnittet er 27 prosent på nivå 1, 50 prosent på nivå 2, og 23 prosent på trinn 3 på nasjonale prøver.

Trenger faglig motivasjon

Skolen har et eget, velfylt bibliotek, hvor elevene kan låne og lese bøker. Hyllene er fylt med både skjønnlitteratur og faktabøker. Marit Lund, som er norsklærer for femteklassingene, forteller at barna liker å lese.

- Jeg vet at mange av barna også leser hjemme på fritida, og de elsker å besøke biblioteket på skolen.

Derfor er det vanskelig å peke på en spesiell faktor som årsak til de dårlige leseresultatene i kommunen.

- Vi vet at utdanningsnivået hos foreldrene spiller inn på resultatene, og her i Trøgstad har vi få arbeidsplasser som tiltrekker seg arbeidskraft med høyere utdanning. Det er nok en viktig grunn til at foreldrene er fornøyd så lenge barna trives på skolen. Det er ikke så viktig å være flink. Men det er viktig hvordan foreldrene verdsetter det vi gjør på skolen. Det er kjempebra at vi har gode mellommenneskelige forhold her, men jeg skulle gjerne også hatt en større motivasjon for det faglige, sier Skjelstad.

Flere tester

Det mener mor til en av fjerdeklassingene på skolen, Nina Sandtorp, blir for enkelt.

- Jeg føler at mye av ansvaret skyves over på oss. Ikke alle foreldre har tid til å følge opp barna sine like godt. På grunn av kuttene i lærerstillingene, får ikke lærerne tid til å se hver enkelt elev, sier hun.

I løpet av de siste årene er det nemlig blitt kuttet 4-5 årsverk i lærerstillinger ved skolen. Dermed blir det mindre tid til å følge opp elevene.

Rektor skulle gjerne ha beholdt årsverkene. Samtidig vil hun ikke bortforklare de dårlige resultatene. Etter jul skal de sette seg ned for å vurdere hvordan de kan bruke prøveresultatene til å bli bedre. Hyppigere tester er ett tiltak.

- Dessuten vil vi så klart fortsette med den satsingen på lesing som vi allerede er godt i gang med, og vi har troen på at Kunnskapsløftet vil være med på å bedre resultatene generelt.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo