Ikke negative effekter av morsmålsundervisning

I Soria Moria-erklæringen fremheves det at god språkopplæring er nøkkelen til at minoritetsspråklige barn og unge skal lykkes i utdanning og arbeidsliv. Forskning viser også at kunnskaper om og på morsmålet er viktig for å kunne lære seg andre språk.

Argumentet om at morsmålsundervisning tar oppmerksomheten bort fra innlæringen av andre språk er høyst sannsynlig feil, slår rapporten fast.

Det at barna har gått i barnehage virker også positivt på den faglige utviklingen. Barn med minoritetsbakgrunn som har gått i barnehage klarer seg språklig bedre som tenåringer enn dem som ikke har gått i barnehage, går det fram av rapporten.

Samlet forskning

Rapporten «Virkninger av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever» gir en samlet oversikt over forskning rundt temaet. Tirsdag presenteres rapporten i forbindelse med et fagseminar i Oslo i regi av Kunnskapsdepartementet.

Det er departementet som har gitt NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) i oppdrag å utarbeide en kunnskapsoversikt som sammenfatter allerede eksisterende forskning om morsmålsundervisning, tospråklig fagopplæring og norsk som andrespråk for minoritetsspråklige elever.

Blandet resultat

Kartleggingen viser at forskningsresultatene er blandet når det gjelder betydningen av morsmålsopplæring for barnas språklige og faglige utvikling. Men felles for alle studiene er likevel at ingen av dem har kommet fram til negative effekter av morsmålsundervisning.

Selv om et flertall av forskerne vurderer de sterke tospråklige opplæringsmodellene som positive, kan de fungere dårlig i lokal sammenheng, særlig hvis tilbudet er svakt forankret og det ikke stilles krav til elevene.

Best utbytte blir det når språkundervisningen er integrert i hele skolevirksomheten, og når gode og kvalifiserte lærere står for tilbudet, går det fram av rapporten.

(©NTB)