Halvparten driver uforsvarlig barnevern

Behovet for flere ansatte i barnevernstjenesten er stort i Kommune-Norge. Av 217 kommuner som har deltatt i en undersøkelse i regi av Kommunal Rapport, svarer halvparten at ressursene er så små, at barnevernet ikke kan drives forsvarlig fullt ut.

Saksmengden øker også og sakene blir mer kompliserte. Mange kommuner rapporterer derfor at de sliter med å holde frister og gi et godt nok tilbud innenfor lovverket.

I tillegg nevner mange at kompetanseheving blant de ansatte er mangelvare.

Nasjonalt løft

Torill V. Ertsaas, barnevernsleder i Steinkjer, er en av dem som trenger flere ansatte for å ta unna alle sakene.

- Vi har fristoverskridelser, slitne medarbeidere og økt kompleksitet i sakene.

Hun synes kommunen stiller opp, men at sakene til barnevernet vil ingen ende ta. Ertsaas mener det trengs et nasjonalt løft, skal man få til tilstrekkelige endringer.

- Staten må se det kommunale og statlige barnevernet i en større sammenheng. Vi trenger flere personellressurser og tiltaksregisteret er for snevert.

Ertsaas er fornøyd med kapasiteten i det kommunale barnevernet når det gjelder å lage tiltaksplaner og sette i gang tiltak mot hjemmet, istedenfor ytre tiltak som støttekontakt og besøkshjem.

- Men dette er krevende. Vi trenger mye folk. I dag er det vanskelig å gi alle som trenger hjelp, god nok hjelp, sier barnevernslederen som også mener samarbeidet innad i kommunene må bli bedre.

Får støtte

Ertsaas er ikke den eneste som etterlyser nasjonalt løft. I bydelen Fana i Bergen øker også meldingene, undersøkelsene og tiltakene.

Barnevernsleder Inger O. Liavaag mener arbeidsbelastningen er større i det kommunale barnevernet enn i det statlige.

- Jeg føler at de øverste myndighetene ikke skjønner hvordan situasjonen er på grasrota.

Nå vil hun ha staten med på en opprustning av det kommunale barnevernet.

- Jeg ønsker en gjennomgang av menneskelige og økonomiske ressurser, i tillegg til hjelpemidler, sier Liavaag.

Ingemann Årikstad-Nielsen, fagleder ved barnevernstjenesten i Farsund, tilhører halvparten av kommunene som mener de har nok ressurser i tjenesten.

- Vi har et budsjett som er realistisk og vi har de ansatte vi trenger i forhold til saksmengden, sier Årikstad-Nielsen.

Ikke enig

Statssekretær Kjell Erik Øie i Barne- og likestillingsdepartementet, mener det er positivt at halvparten av kommunene sier de har nok ressurser. Han ser ikke behov for et nasjonalt løft.

- Kan det bli aktuelt med øremerking?

- Så langt er det ikke grunnlag for det. Pengene brukes best når kommunen selv får bestemme hvordan de skal bruke pengene, sier Øie.

Bjørn Gudbjørgsrud i KS sier det har vært en kraftig vekst i oppgavene til barnevernet de siste årene.

- I en del kommuner har sikkert ikke ressursene fulgt med oppgavene. Jeg skjønner de kommunene som vil ha mer ressurser. Samtidig er det behov for flere ressurser på mange områder.

Gudbjørgsrud tror barnevernet er på vei oppover på den politiske dagsorden.

- Det vil gi utslag i økt satsing, også i forhold til flere ansatte, sier han.