Nyheter

Gratis frukt og «snillere» prøver fra skolestart

Når de nasjonale prøvene gjeninnføres fra i høst, skal elevene slippe uheldig rangering mellom skoler, klasser og enkeltelever, lover kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV).

Publisert Sist oppdatert

Etter to års fravær lanseres de nasjonale prøvene på nytt. De er langt bedre enn de som ble brukt tidligere, sier Djupedal. Han får støtte fra Utdanningsforbundet, som tidligere har kritisert disse prøvene.

Og kunnskapsministeren har flere nyheter å by elevene ved skolestart: Gratis frukt til nesten 300.000 elever i grunnskolen, gratis læremidler og stipend i videregående skole og forsøk med heldagsskole for de minste skolebarna i utvalgte kommuner. Og bestemmelsen om reklamefri skole trer i kraft.

- Dårlige prøver

- De nasjonale prøvene som var utarbeidet under Kristin Clemet var ikke gode nok. Derfor stoppet vi bruken av dem, og har brukt to år på å lage nye. Når elevene møter til første skoledag, får de informasjon om de nye prøvene som de skal ta med hjem til foreldrene, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal til NTB. Han forteller at de første prøvene tas i bruk allerede 3. september.

- Prøvene skal brukes for å måle nivået på elevene ved skolestart, ikke for å rangere klasser og skoler på slutten av året, sier statsråden. Han legger til at resultatet av de nye prøvene ikke vil egne seg for offentliggjøring og rangering.

- Når vi måler elevene ved starten av skoleåret, kommer en del av dem fra andre skoler. Da blir det ikke meningsfullt å rangere gode og dårlige skoler, sier Djupedal.

Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, var blant de skarpeste kritikerne av de gamle prøvene. Nå sier hun seg fornøyd med Djupedals opplegg.

- Endringene er gjort i samarbeid med oss, og lærere og elever bør være fornøyde med de endringene. Nå får vi se hvordan prøvene virker i praksis, og være åpne for endringer, sier forbundslederen.

Frukt til halvparten

Kunnskapsministeren er fornøyd med at nesten halvparten av elevene i grunnskolen skal få en daglig porsjon frukt fra skolen begynner i høst. Ordningen gjelder alle skoler der det er ungdomstrinn. Der får alle elever fra 1. til 10. klasse frukt. Barneskolene skal komme etter senere.

- Vi starter med ungdomstrinnet, for der er det er mest behov. Daglig frukt vil bidra til mer konsentrasjon og bedre læring. Det er også på dette trinnet at mange kaster matpakka og kjøper hurtigmat, sier Djupedal.

1 milliard til læremidler

Fra høsten kommer regjeringen også i gang med å oppfylle løftet om gratis læremidler i den videregående skolen.

- Dette er et gammelt politisk spørsmål som vi nå har kommet videre med. Skolen skal være en arena der alle kan delta, derfor er jeg glad vi har fått til dette, sier kunnskapsministeren.

Fra i år blir det gratis bøker og andre læremidler for elevene som går i 2. klasse i videregående. Neste år vil ordningen omfatte både 2. og 3. klasse og deretter kommer 1. klasse med. Utgiftene i år er anslått til 273 millioner kroner. Når alle klassene er med, blir de årlige kostnadene over 1 milliard kroner.

Elevene skal også få et stipend til kjøp av læremidler til spesielle behov, som kalkulatorer, vernesko eller arbeidsklær. Dette stipendiet, som har et minstebeløp på 800 kroner, kan også brukes til å betale egenandel ved kjøp av PC.

Heldagsskole

Regjeringen har satt av penger til forsøk med heldagsskole i 11 utvalgte kommuner. De ekstra skoletimene skal brukes til bedre opplæring i norsk, engelsk og matematikk. Det blir også organisert hjelp til lekselesing, forteller kunnskapsministeren.

- De minste elevene har kortere skoledag i Norge enn i andre land. Vi har stor tro på dette, og målet er å utvide heldagsskolen til å gjelde alle, sier Djupedal.

Når elevene møter til sin første skoledag i høst, vil de også møte en reklamefri skole.

- Dette har vi gjort for at ikke skolen skal være en arena for kommersiellpåvirkning. Sponsing av skolebøker og reklame på skolen blir forbudt. Det gjelder også reklameskilt, for eksempel på colaautomater. De må dekkes til. Men hvis skolene har colaautomater, bør de heller kaste dem ut, mener kunnskapsministeren.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS