Godt mottatt i Rygge

I fjor høst sa Rygge ja til å ta imot ti enslige, mindreårige. Det var de første flyktningene kommunen tok imot på over 20 år. Bare ett år tidligere ble Rygge landskjent da naboer mobiliserte til protest mot at et statlig mottak for 30 unge ble etablert her.

– De kan jo ikke gjerdes inne eller noen ting, så vi tør ikke la barna våre gå løs, sa naboen til mottaket, Hans Greger Kure, da han hadde samlet 60 personer til protest på tunet sitt, med full TV-dekning.

Ingenting tyder på at de unge som nå har flyttet fra mottaket til et vanlig boligfelt, trenger inngjerding. Og protestene er uteblitt. Tvert imot har vennlige naboer levert kaker på døra, og kommunen har funnet gode verger til ungdommene i lokalbefolkningen.

Nye utfordringer

Enhetsleder Turid Russvoll, som har det øverste ansvaret for de åtte i bokollektivene, pluss to som har fått fosterforeldre, synes oppgaven er både spennende og utfordrende.

– De har klart å komme seg til Norge uten foreldre, og de har stort sett klart seg alene i mottak. Nå skal de bo med voksne nært innpå seg, og de må lære at dette er voksne som bryr seg og vil dem vel. Vi har noen utfordringer med grensesetting, men slik er det jo med annen ungdom også, sier Russvoll.

Hun har en kompetent stab med seg, forteller hun. Totalt er 16 personer fordelt på drøyt elleve stillinger satt på oppgaven. Hvert av de to bokollektivene har én på jobb på dagtid, to på ettermiddagen og en hvilende nattevakt.

Alle ansatte ble rekruttert i løpet av én dag. 30 søkere kom til gruppesamling og fikk fortelle om sine fagkunnskaper og holdninger. På ettermiddagen ble innstillingene skrevet.

Det var mange søkere, og kompetansen blant dem som ble ansatt, er god, ifølge Russvoll. Her er blant annet fysioterapeut, barnevernspedagog, vernepleier og elektriker, samt flere ufaglærte.

– Rygge er fersk på å ta imot flyktninger, men det er stor entusiasme blant dem som jobber med dette. De er åpne og reflekterte og opptatt av å lære de kulturelle kodene blant de ulike nasjonalitetene.

Kjøpte hus – laget kollektiver

Kommunen kjøpte to eneboliger med Husbank-finansiering og pusset dem opp til bokollektiver. Her skal ungdommene selv holde orden og lage mat – med hjelp fra de voksne.

– Bokollektiv er regnet som den beste ordningen for de som er fra 16 år og oppover, sier Russvoll.

Når de har fylt 18 år og er modne nok til å bo alene, er planen å ha to kommunale leiligheter klare til bruk i en overgangsfase. De ligger et steinkast fra bokollektivene, noe som gjør det lett å gi oppfølging og skape en myk overgang til et liv på egne bein.

Alle ungdommene går på skole. To ganger i uka får de leksehjelp. De går på treningsstudio eller svømmer. Ski har de også prøvd.

17-årige Semhar fra Eritrea synes hun har det veldig fint nå – og mye bedre enn i mottak.

– Vi kan drive med aktiviteter, kjøpe klær, lage mat – og bestemme mer selv. Og alle som jobber her, er veldig snille, forteller hun.

Men hun savner familien hjemme.

– Jeg tenker på dem hver dag og gråter. Men jeg vil være her og få utdanning, sier Semhar, som gikk på italiensk skole i hjemlandet.

Helst vil hun bli psykolog, men hun er også interessert i filosofi.

Alle har planer

Mange av de unge, enslige flyktningene somkommer til Norge, har knapt gått på skole. Slik er det også med noen av dem i Rygge. Men alle skal etter planen ta grunnskoleeksamen i vår. Deretter har de tenkt seg på videregående.

Rebin, som er fra den kurdiske delen av Irak, vil bli politimann.

– Det er tøft. Det er noe jeg har ønsket lenge. Men da må jeg bli mye bedre i norsk og jobbe hardt med skolen, sier han.

Rebin synes det er veldig fint å bo i kollektiv med de andre guttene.

– Vi venner alle sammen. Det er koselig.

Etter skolen gjør han lekser og trener. I helgene besøker han en venn i Oslo eller er sammen med vergen sin.

– Hele gjengen er opptatt av framtida og har ambisjoner, forteller Nina Sternang, kommunens konsulent for de enslige mindreårige.

– Det er viktig at vi voksne støtter opp om dem, gjennom leksehjelp og tett kontakt med skolen. Slik vil de bli en ressurs for samfunnet, tror hun.