Finner barna som trenger hjelp

- Vi har endret og skjerpet blikket ute i barnehagene, for vi er oppsatt på å gripe inn med hele det kommunale apparatet, forteller assisterende kommunalsjef Sigurd Aukland til Kommunal Rapport.

Siden i fjor har kommunen på Jæren gjort et tungt forsøk på å samkjøre barnevernet, helsesøstrene, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste) og fysioterapeut inn mot barnehagebarna. Gjennom en felles screening, eller overvåking, leter spesialistene etter barn i risikosonen.

Ti av 70 barn

Som soveby for Stavanger og Sandnes, vokser folketallet i Klepp kraftig. Det bringer med seg økning i en rekke barne- og ungdomsproblemer. Derfor satser kommunen på å finne barn med økt risiko for språkvansker, hyperaktivitet og tilknytningsforstyrrelser mens de er små - i fireårsalderen eller enda tidligere. I gjennomsnitt avslører den såkalte screeningen ti nye tilfeller av atferdsproblemer i et kull med 70 barnehagebarn. De kommunale tjenestene går umiddelbart i dialog med foreldrene om å finne riktige hjelpetiltak.

- Hva tror du fungerer best - å gripe inn i barnehagen eller å forsøke å hjelpe gutter i åttende og niende klasse som er umulige å ha på skolen, spør Aukland retorisk.

Det siste året har de sju helsesøstrene i Klepp gjort systematiske undersøkelser av språk i barnehagene. Spesialister fra PP-tjenesten, barnevernet og fysioterapeut har kommet og gått i barnehagene for å observere ungene uten at foreldrene er til stede. Reaksjonene fra foreldrene har ikke vært negative, ifølge kommunalsjefen.

Foreldrene kan reservere seg mot at fireårskontrollen skjer i barnehagen. Så langt har noen få foreldre valgt å flytte den tilbake til helsestasjonen. Hvorfor, vet ikke ledende helsesøster Ann Gerd Vatne.

- Vi kan bli flinkere til å informere om at barnevernet er til stede i barnehagen. At PP-tjenesten er der, er helt naturlig, mener Aukland.

Han mener det alltid vil være en risiko for at foreldrene kan si «jeg visste ikke at mitt barn skulle være med på dette.»

- Tenk hvis foreldrene skulle reservere seg mot så mye at barn som virkelig lider overlast, ikke blir oppdaget.

Kommer til kort

Styrer Anne Kristine Bræin i Lyngmarka barnehage har lenge etterlyst hjelp til å følge opp de 50 barna i barnehagen. Hun mener de kommunale etatene sitter på hver sin tue uten å kommunisere - og lar barnehagene sitte alene med sin mangel på kompetanse.

- Vi har mangel på ansatte med høyskoleutdanning, og jeg føler at vi kommer til kort overfor barna, sier Bræin. Hun mener resultatet lett blir en «vente og se-holdning», fordi man satser på at unormal atferd vil forsvinne før barnet begynner på skolen. I 2007 ble Lyngmarka barnehage plukket ut til forsøket med tverretatlig overvåking.

- Det er vanskelig å vite hvilke resultater vi har oppnådd med prosjektet. Men vi har fått en dialog mellom etatene, barnehagen har fått noen å spille på lag med, og vi merker at kompetansen har gjort oss dynamiske, sier Bræin.

Metoden for å avdekke psykososiale problemer i barnehagene kommer fra utviklingspsykologen Øyvind Kvello ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Han reiser landet rundt for å kurse barnevernet og sette i gang tverretatlig arbeid mot barnehagene. Samarbeidet om overvåking i barnehager er både nødvendig og ressursbesparende, ifølge Kvello.

- Jeg legger opp til at apparatet bruker én dag til samlet observasjon, i tillegg til to dager til drøfting av observasjonene. Denne tiden sparer de absolutt igjen.

Setter inn hjelp

Etter flere kommunale forsøk, blant annet i Klepp og Kirkenes, konkluderer Kvello med at foreldrene ikke skal ha mulighet til å reservere seg.

- Vi har oppdaget tilfeller av overtramp, mishandling ogovergrep mot barn. Men de fleste tilfellene gjelder konsentrasjonsvansker, overaktivitet og skeptiske eller redde barn, som trekker seg unna de andre, forteller han.

De fleste sakene ender med tilrettelegging i barnehagen, mens noen får tilbud om bistand av helsestasjonen eller PP-tjenesten.

- Gjennomsnittlig bruker norske foreldre halvannet til fire år fra de oppdager noe uvanlig til de ber om bistand fra hjelpeapparatet, noe som er altfor lang tid, påpeker Kvello.