Felles ledelse gir helhet men ikke innsparing

I en rapport til KS, skriver Rambøll Management at 132 kommuner og 3 fylkeskommuner har felles ledelse for enten barnehage og barnetrinn, for grunnskolen eller for både barnehage og hele grunnskolen.

Kvittem er virksomhetsleder ved Vinne og Ness oppvekstområde i Verdal kommune i Nord-Trøndelag, samtidig som han er rektor ved Vinne skole.

- Jeg opplever at det er en veldig fellesskapstanke rundt det med oppvekst i kommunen, og virksomhetslederne møtes jevnlig. Vi har brukt mye tid på å koordinere oss, men nå fungerer det fint, sier han.

Liten økonomisk gevinst

En av hovedgrunnene til at Verdal ønsket å etablere felles ledelse i utgangspunktet, var å spare penger. Undersøkelsen viser imidlertid at få kommuner har klart å gjøre det i noen særlig grad.

Verdal er blitt brukt som case i undersøkelsen. Rapporten viser at kommunen ikke har hatt noen synlig økonomisk gevinst, men at de samlede ressursene utnyttes bedre. Samtidig er det svært arbeidskrevende for fellesleder, noe Kvittem kan bekrefte.

- Det er travelt å være både enhetsleder og fellesleder. Det blir mye møtevirksomhet. Dessuten føler nok de ansatte at det er vanskeligere å få tak i meg nå enn før.

Styrking av fagmiljø

På den annen side oppgir kommunene mange andre positive erfaringer med felles ledelse. Kvittem mener det er bra for lederne å ha et utvidet fokus.

- Det er positivt at barnehage og skole sammen kan legge et løp for barnas utvikling, slik at barna for eksempel er bedre rustet når de begynner på skolen.

I rapporten vises det også til at felles ledelse har ført til administrativ forenkling, fagmiljøene er styrket, det er mer oppmerksomhet om pedagogikk, høyere kvalitet på overgangen mellom barnehage og skole og mellom ulike skoletrinn, samt at det er omdisponert ressurser fra administrative til pedagogiske oppgaver.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo