Færre elever er lesesvake

Norske 10.-klassinger er blitt flinkere til å lese og er nå litt bedre enn gjennomsnittet i OECD. I matte og naturfag er de omtrent på gjennomsnittet, viser den internasjonale PISA-undersøkelsen.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) slår fast at utviklingen i norsk skole har snudd. Resultatene viser en pen framgang fra 2006 til 2009.

– Pila har snudd! Det går oppover for norsk skole, sier Halvorsen, som mener resultatene i seg selv vil gi norsk skole en ny gnist.

– Dagsordenen er satt for en ny skoledebatt. Framgangen er tydelig, det viser også andre internasjonale studier, sier kunnskapsministeren.

Flere av de svakeste elevene er løftet fram i løpet av de siste årene i både lesing, matematikk og naturfag.

Andelen av 15-åringer som ligger på de to laveste nivåene i lesing har sunket fra 22 til 15 prosent fra 2006 til 2009. Dette er et av de viktigste funnene, mener Halvorsen.

– Det er her kampen mot tidlig uføretrygd står. Reduksjonen av de laveste nivåene tilsvarer 4.000 elever på et årskull, sier Halvorsen.

Det er fortsatt betydelige forskjeller mellom jenter og gutter i lesing. De norske jentene ligger et helt årskull foran jevnaldrende gutter. Hele 21 prosent av guttene befinner seg i den svakeste gruppen, mot 8 prosent av jentene.

Forskjellen mellom jenter og gutter er tydelig og systematisk i alle landene som har deltatt i undersøkelsen.

– Vi må få guttene til å lese. Om det så er sportsresultater eller bilreklamer, så les! Det gir trening, sier Halvorsen, som spøkefullt foreslår at sportsresultater bør inn i pensum.

Nettopp hva som frister guttene er Utdanningsdirektoratet i ferd med å se på.

– Vi er i ferd med å gå nøye gjennom lærerplanene i norsk for å se om det finnes ting der som er mer inspirerende for jenter enn for gutter. Vi vet det er temaer som gutter er mer interessert i å lese, sier direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet.

Gruppen med elever som gjør det skarpest går samtidig noe ned. Halvorsen innrømmer at det ligger en utfordring i å få de flinkeste til å strekke seg. Men hun mener løsningen finnes innenfor enhetsskolen.

– Dette må løses av lærerne blant de mangfoldig elevgruppene de har, sier hun.

Ifølge PISA 2009 har norske elever hatt framgang på alle tre fagområder som er målt, sammenlignet med undersøkelsen i 2006. Framgangen er størst i lesing, der norske elever nå leser bedre enn OECD-gjennomsnittet. I matematikk og naturfag er de norske resultatene omtrent som gjennomsnittet, men resultatene viser likevel en positiv utvikling, aller mest i naturfag.

Lesing er hovedtema i undersøkelsen. I Norden ligger Norge nå på andreplass etter Finland. Det skyldes både at norske elever gjør det bedre, og at de danske står på stedet hvil, mens svenske elever gjør det dårligere enn sist.

Selv om norske elever nå gjør det bedre enn tidligere, ligger resultatene på rundt samme nivå som den første PISA-undersøkelsen i 2000. (NTB)