Droppet skolen, tok utdanning

To ganger begynte Wenche Rokne i videregående. Begge gangene sluttet hun etter få måneder.

- Jeg har lese- og skrivevansker og hadde vanskelig for å få med meg fagene, forklarer Verdal-kvinnen, som nå har bevis på at hun har «kompetanse på lavere nivå» i barne- og ungdomsarbeid.

På vei til fagbrev

Etter to mislykkede forsøk på videregående, og et år som praktikant i barnehage, fikk hun endelig et utdanningstilbud som passet henne. Hun fikk plass som lærekandidat i Veslefrikk barnehage, med hjelp av Opplæringskontoret for kommunal sektor i Nord-Trøndelag.

Her har hun nå hatt to års praksis, kombinert med veiledning og oppgaver. Én dag i måneden på skolebenken gikk greit. Rokne oppnådde kompetansemålene raskt og utvidet utdanningen med skole og SFO.

Da hun var ferdig som lærekandidat før jul i fjor, var hun alt på god vei til fullt fagbrev. Resten vil hun ta ved siden av jobben hun nå har skaffet seg, i en barnehage i Levanger.

Lærekandidatordningen har eksistert i flere år. Men som i Roknes tilfelle, blir tilbudet som regel først stablet på beina etter at eleven har mislyktes på videregående.

Strander på penger

Opplæringskonsulent Aud Hjelde ved Opplæringskontoret er overbevist om at langt flere burde få bli lærekandidater, helst rett fra ungdomsskkolen.

- Men det forutsetter at staten bidrar med mer tilskudd, sier hun.

Uten ekstra lønnstilskudd, er det vanskelig å få bedriftene til å ta i mot lærekandidater. Fylkeskommunen bidrar med vanlig lærlingtilskudd, men dette er ofte ikke nok, fordi lærekandidater trenger mer tilrettelegging. NAV kan gi lønnstilskudd til voksne på attføring, men ikke til ungdom under 19 år. Og statens ekstraordinære tilskudd til lærlinger får fylkeskommunen ikke lov å bruke på lærekandidater. Det synes Hjelde er underlig.

- Elever som mislykkes på ungdomsskole og videregående skole, er ofte praktikere, som er veldig dyktige på å utføre en jobb. Vi ser at de blomstrer opp når de kommer ut i en bedrift.