Nyheter

Dom gir ny dragkamp om KRL-faget

Etter statens nederlag i Strasbourg blir det ny politisk strid om KRL-faget. Både Sp og KrF mener det kan beholdes slik det er, ettersom det er gjort endringer siden 1997.

Publisert Sist oppdatert

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kom fram til at faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) strider mot artikkel 2 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. FNs menneskerettighetskomité kom til samme konklusjon i 2004, og faget har gjennomgått noen endringer etter den tid.

Human-Etisk Forbund (HEF) sier at disse endringene er uten betydning, og slik tolker de også domstolens oppfatning.

- Retten har en gjennomgang av de endringene som er skjedd, og det ser ut som den er enig med oss i at dette er rent kosmetiske endringer. Vi har fortsatt kristen formålsparagraf og en håpløs fritaksrett, sier fagsjef Bente Sandvig i HEF.

Hun forventer at det nå blir innført full fritaksrett inntil regjeringen har gjort noe med både skolens formålsparagraf og innholdet i KRL-faget.

Kritikk

Domstolen kritiserer den kristne formålsparagrafen som premiss for faget, og den mener KRL-faget favoriserer kristendommen både kvalitativt og kvantitativt. Den delvise fritaksretten er vanskelig å praktisere for foreldre som må sette seg inn i timeplanen i detalj, mener domstolen.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) vil vurdere nøye om det er behov for flere endringer i KRL-faget.

- Det har skjedd endringer som gjør at faget ikke er identisk med det faget som ble innklaget for menneskerettighetsdomstolen. Vi skal gå nøye gjennom premissene for dommen. Hvis dommen medfører endringer i fritaksretten eller fagets innhold, vil vi komme tilbake til det, sier Djupedal til NTB.

Kan bestå

KrF-leder Dagfinn Høybråten mener KRL-faget kan bestå, fordi det er den opprinnelige fritaksordningen fra 1997 som er funnet å være i strid med menneskerettighetskonvensjonen.

- Dommen har ikke tatt hensyn til at det både i 2001 og i 2005 ble gjort endringer i faget. Den siste endringen ble foretatt for å imøtekomme FNs menneskerettskomités uttalelse. Endringene innebar blant annet en forenkling av fritaksreglene, sier Høybråten.

Også Senterpartiets parlamentariske leder Magnhild Meltveit Kleppa mener KRL-faget kan beholdes, og bruker samme argumentasjon som Høybråten.

- KRL-faget er et viktig utgangspunkt for kunnskap og forståelse på tvers av ulike livssyn, sier hun.

Venstre vil derimot erstatte faget med et felles livssyns-, etikk- og verdifag (LEV).

Champagne

To av familiene som gikk til sak mot staten, feiret seieren hos Human-Etisk Forbund med sprudlende drikke fredag.

- Tenk at guttene våre skulle bli gamle nok til å drikke champagne innen vi fikk medhold, sier Carolyn Midsem, mor til 20 år gamle Eivind Fosse. Han og 20 år gamle Adrian Nytræ var ti år da familiene deres startet kampen for å beholde fullt fritak fra kristendomsundervisningen.

- Nå har vi fått medhold i at vi hadde rett i vår kritikk. Det var viktig og nødvendig å bruke rettsapparatet for å få avklart disse spørsmålene, sier Midsem.

Hun mener dommen er en seier for alle religionsminoriteter i Norge, ikke bare human-etikerne.

Sønnen Eivind Fosse sier det er frigjørende å få rett.

- Vi anket til Strasbourg fordi vi ikke ble tatt seriøst i de norske domstolene, sier han.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS