Bygger vei for unge i Trysil

I 2002 døde en 18 år gammel gutt i Trysil som følge av narkotikabruk. Det ble en vekker. Politikerne måtte gjøre noe for barn og unge i bygda. Det kom mange forslag. Noen var for brannslokking å regne. Andre var mer langsiktige. Trysil kommune valgte å prioritere forebygging, eller bygging, som de kaller det.

Seks år seinere sitter en gjeng unge kvinner med kul på magen rundt et bord på biblioteket. De er på svangerskapskontroll - med noe attåt. Oppmerksomheten er rettet mot Roar Vingelsgaard, som er kulturleder i Trysil. Han forteller hvor viktig det er at barna hører språk og blir lest for, allerede før de er født.

- Jeg skal gi dere et kort regnestykke, sier han til mødrene, og fortsetter:

- Hvis alle foreldre eller andre voksne leser ei bok i uka for barna sine, og hvis barnehagen eller skolen gjør det samme når barna er i alderen 0-7 år, vil alle i Trysil ha fått 500 bøker før de selv begynner å lese. Alt dette lagres hos barnet. En dag, før eller seinere, vil det komme ut igjen i form av språk og et rikt ordforråd.

Dette enkle regnestykket var spiren til leseprosjektet «Gi meg en A». Det ble også starten på det som kalles Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil. Språklig utvikling er et av områdene i oppvekstmodellen. De to andre er sosial- og kulturell utvikling. I modellen er det også definert tre arenaer for vekst og mestring; «på fanget», «ute i snøen» og «på scena».

- Når barnet blir lest for, har det voksenkontakt gjennom å sitte «på fanget». Alle barn i Trysil skal ha en venn på egen alder. De skal ha en voksen de kan snakke med. Vi skal legge til rette for at barna kan komme ut og leke og bruke kroppen sin. Dessuten skal alle barn oppleve mestring, for eksempel gjennom å stå «på scena».

Vingelsgaard eller andre fra kommunen møter foreldre og barn igjen når barnet er om lag åtte måneder. Da får ungen ei bok i gave.

Fireårskontrollen foregår i barnehagen. Da blir både barn og foreldre spurt om barnet har en venn og om det blir lest for. Noen ganger oppdager de at barnet blir lest lite for hjemme. Da er en av barnehagens oppgaver å være ekstra oppmerksom på å ta med barnet på lesestunder for å kompensere for dette. I 2007 ble 41 av totalt 60 barn i fireårsalderen lest for hver eneste dag i Trysil. 52 av dem kan oppgi navnet på en bestevenn.

Oppvekstmodellen er allerede blitt belønnet av Helsedirektoratet. I fjor ble Trysil en av tredjeprisvinnerne av «Det nytter»-prisen. Juryen sa blant annet at modellen er et eksempel på helhetstenking hvor tiltakene starter tidlig og favner alle barn og unge i kommunen. Juryen mente også at kommunen har vist at de mener alvor ved å opprette fire nye stillinger.

Det særegne med barne- og ungdomsarbeidet i Trysil er det tverrfaglige samarbeidet. Her samarbeider lederen for barne- og ungdomsarbeidet, en ungdomskontakt fra lensmannen, en ruskonsulent, en sykepleier og en barne- og ungdomsarbeider fra grunnskolen. Fra høsten av har politikerne bevilget penger til en barnebibliotekar i 40 prosent stilling.

De to bibliotekarene i Trysil har nemlig mer enn nok å gjøre. På fire år har utlånet av barnebøker økt med 61 prosent, og det er kjøpt inn nye barnebøker for 15.000 kroner. Kari Lise Hagens lyse idé om å pakke bokpakker kan nok ha bidratt til økningen. Pakkene kjøres ut til grendebarnehagene med kommunens bil, «Gi meg en A»-bilen. De fysiske avstandene i Trysil er store, og å ta seg en tur på biblioteket kan fort bli en kjøretur på åtte mil tur-retur.

- I tillegg kan hvert enkelt barn ønske seg sin egen bokpakke som de kan ta med hjem. 41 barn er på denne lista nå. Jeg plukker ut et utvalg bøker jeg tror kan passe barnets alder og pakker dem inn i papir og skriver navnet på. Hver gang bokbilen dukker opp i barnehagen er det stor ståhei, smiler Hagen.

Før barnabegynner på skolen, skal de altså ha konsumert en hel haug med bøker. Men det er på skolen selve læringen starter, forteller spesialpedagog Kari Helen Kalfoss ved Innbygda skole. Hun har laget en nettbasert plan for lese- og skriveopplæringen. Planen er formet visuelt som et hus, der skolen er huset, mens veien fram til huset er årene før barna begynner på skolen.

- På denne veien legges grunnlaget. I husets etasjer finnes mål, metoder for å nå målene, materiell som kan brukes og egnet litteratur. Jeg har kommet lengst med de første trinnene, målet er å lage et fullstendig hus for alle ti trinnene.

Elevene blir ofte testet, og slik kan skolen følge hver enkelts utvikling. Dersom de oppdager at noen av elevene ikke har oppnådd det nivået som er forventet, settes det inn enkle ekstratiltak. For eksempel i form av egne arbeidsplaner for eleven.

I et klasserom sitter 1. klassingene fascinert og lytter til Kari Saanum lese fra boka hun selv har skrevet, Pinnsvinmamma. Det er forfatterbesøk på skolen.

- Hvorfor blir mammaen et pinnsvin, spør Embrik Buflod Bovolden (6) nysgjerrig.

- Ja, hva tror dere, sier Saanum og retter spørsmålet videre til elevene. Kanskje hun følte seg som et pinnsvin, foreslår noen. Forfatteren er imponert over utholdenheten til elevene, som satt stille som mus under hele lesestunden.

Erfaringen til spesialpedagog Kalfoss er at foreldrene etter hvert er blitt mer bevisst på det som ligger til grunn for lese- og skriveopplæringen.

- Med tiden tror jeg vi vil se bedre resultater hos elevene. Men det tar tid å bevisstgjøre foreldre. Ikke minst også ansatte i skoler og barnehager i Trysil. Det er et kontinuerlig arbeid.

Det kan Beathe Helen Sande skrive under på. Hun er koordinator for barne- og ungdomsarbeidet og en del av det byggende teamet. Ungdomsklubben er en av oppgavene Sande har ansvar for. Siden satsingen i 2002, har besøket på klubben økt kraftig. Voksenkontakten er noe av det kommunen har stått sterkt på. Det skal alltid være voksne til stede, og det synes de unge er greit.

- De voksne som er her er oppdatert og passer inn i miljøet. Jeg kjenner dem godt og snakker med dem om hverdagslige ting. Men har jeg problemer, går jeg heller til vennene mine, sier Kaspar Jota (18). Han har vært fast på ungdomsklubben siden han var i 14-årsalderen.

Når de unge i Trysil er ferdige med skolen og skal over Flishøgda og ut i verden, får de med seg diktsamlingen «Min unge sang». Den er skrevet av Halldis Moren Vesaas, som vokste opp i bygda.

- Det viktigste vi har gjort, var å gjøre et valg. Alt er ikke perfekt i Trysil, og om tiltakene virker er vanskelig å måle. Men vi valgte å prioritere barn og unge, og det skal vi fortsette med i mange år framover, sier Vingelsgaard.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo