Bred forebygging i Larvik

De 23 elevene på 7. trinn på Rødbøl skole like utenfor Larvik samler stolene i en hestesko foran Ingrid Lundin. Forebygging står på timeplanen, og timen begynner med at alle elevene gir sidemannen et kompliment. For i prosjektet «Kjærlighet og grenser» er det ikke bare snakk om alkohol, narkotika eller tobakk. Det er like viktig å skape gode holdninger og gode relasjoner.

«Kjærlighet og grenser» henvender seg både til elever og foreldrene. Det er en del av et omfattende kommunalt forebyggingsprosjekt.

Reidun Haugene, prosjektleder for Regionprosjektet i Larvik, påpeker at effekten av «Kjærlighet og grenser» ikke vil være synlige før om tre-fire år.

- Rusforebygging handler om relasjoner, foreldrerollen og rus, sier hun.

På Rødbøl skole har elevene vært med i prosjektet siden de gikk i 6. klasse. Nå har de et drøyt halvår igjen før de er ungdomsskoleelver. Og elevene er engasjerte og åpne, og syns det er gøy med «Kjærlighet og grenser»-timene.

- Det er morsom og lærerikt. Vi lærer å håndtere stress og gruppepress, sier Helene Brygmann (12)

- Vi lærer å prøve ikke å krangle med foreldrene, supplerer Eirik Skuggedal (12).

Elevene har lært å stille motspørsmål, hvis noen skal ha dem til å drikke eller røyke, og de har lært å foreslå andre ting de kan gjøre i stedet.

7.-klassingene vet om flere jevnaldrende som har testet røyk og alkohol, men sier at ingen har festet. Mange har også avtale med foreldrene om at hvis de ikke begynner å røyke før de blir 18, skal de få «lappen».

Foreldre lærer grensesetting

På klasserom på Mesterfjell skole i Larvik en mandag kveld i november møtes 13 foreldre. De har barn i 8. klasse, det vil si helt ferske ungdomsskoleelever. Til sammen 12 kvelder bruker de på å lære om grensesetting og hvordan kommunisere bedre med ungdommene.

- 8. trinn er et av de mest sårbare trinn i ungdommenes liv, påpeker kursleder Kine Andersen.

Sammen med Arne Dag Torssønn Ous møter hun både elever og deres foreldre.

- Dette kurset har best effekt for de elevene som også har foreldre som er med på det, sier Andersen.

- Vi lærer grensesetting, både i forhold til leggetid, PC-spilling og TV-titting. Og så blir vi foreldre samkjørte, sier Morten Hotvedt, far til en elev i åttende.

- Dette er forebyggende, og gir også en bedre kontakt med barna, sier forelder Trine G. Larsen.

Foreldrene forteller at de også har lært konkrete metoder for å løse diskusjoner og «velge» konflikter, og foreldrene har en muntlig avtale seg imellom om å ta kontakt med hverandre, dersom det skulle være noe.

Skoleprosjekter lykkes ikke

Ingeborg Rossow, forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus), påpeker at systematiske gjennomganger av forskningslitteraturen viser at prosjekter i skolens regi ikke er så vellykket som antallet prosjekter skulle tilsi.

- En av de viktigste konklusjonene er at den arenaen det gjøres mest forebyggende arbeid på, nemlig skolen, finner man ingen effekt. Ungdom får mer kunnskap og andre holdninger, men det vises ingen effekt på rusbruken, sier Rossow.

Innenfor skolen har det vært et mangfold av tiltak, alt fra læreren som forteller, til elevmedvirkning, rollespill og besøk utenfra.

- Det har vært lagt mye ressurser i å gjøre utradisjonelle ting, men man finner likevel ikke effekt i forhold til atferd og skader, fortsetter Rossow.

Hun påpeker at det er noen få unntak blant hundrevis av ulike skoleprosjekter. Prosjektet i Larvik kan være et slikt, men hun er ikke sikker.

- Dette programmet er jo ikke bare rusforebyggende, men ser også på relasjonen mellom barn og foreldre, foreldres evne tilgrensesetting og god samhandling i overgangen fra barneskole til ungdomsskole, forklarer Rossow.

Ferske tall fra Sirus viser at alkoholforbruk blant unge har økt fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til 2003. Det var stabilt på ca. 3 liter ren alkohol fram til slutten av 1990-tallet, men har økt til 4,5-5 liter i de senere år.

Alkohol det mest brukte rusmiddel blant ungdom og også det som gir flest skader.

- Det er i forhold til alkohol det er størst grunn til å forebygge, mener Rossow.

6 millioner fra staten

I Larvik har 6 millioner kroner fra Sosial- og helsedirektoratet, gjennom Regionprosjektet, holdt liv i ni delprosjekter. Alle tiltakene retter seg mot barn og ungdom, direkte eller indirekte. Det være seg miljøarbeidere på skolene, «Kjærlighet og grenser»-prosjektet eller kurs for foreldre med vanskelige barn. I tillegg har kommunen også et opplegg for elevene i overgangen fra barneskole til ungdomsskole.

- De viktigste rusforebyggerne er foreldrene, mener prosjektleder og helsesøster Reidun Haugene.

Det er totalt bevilget 24 millioner kroner til de ni kommunene i Regionprosjektet. Pengene har gått til ulike typer rusforebyggende arbeid.

Avdelingsdirektør Jens Guslund i Sosial- og helsedirektoratet mener det gjøres mye godt arbeid lokalt, og at det er mange dyktige og engasjerte fagfolk ute i kommunene.

- Regionprosjektet har vist at det kan være nyttig å tenke helhetlig rundt det rusforebyggende arbeidet. Rusforebygging bør involvere flere sektorer og være forankret i kommunens ledelse og kommunens planverk, gjerne i en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan, sier han.

Forankret i toppen

Prosjektleder Reidun Haugene mener Larvik kommune var svært heldig, som fikk være med i Regionprosjektet. Det har styrket innsatsen på det rusforebyggende arbeidet.

- Til tross for omorganisering i kommunen, har delprosjektlederne vært stabile, og vi har fått gjennomført det vi skulle, sier Haugene.

Haugene tror at en av grunnene til at Larvik har lyktes med å jobbe med så mange ulike delprosjekter, er at arbeidet er forankret i kommuneledelsen. Både ordfører og rådmann står bak og viser at de ønsker å satse på dette.

Nå er det budsjettarbeid i Larvik, og ifølge rådmann Arve Semb Christophersen har administrasjonen ikke funnet rom for å beholde koordineringsstillingen for det rusforebyggende arbeidet. Dette vil bli en politisk diskusjon.

- Men arbeidet stopper ikke opp, og de brede tiltakene videreføres, påpeker rådmannen.

Larvik kommune har også en rusmiddelpolitisk handlingsplan. Dette er ikke påkrevd, slik alkoholpolitisk handlingsplan er, men ønskelig, ifølge Sosial- og helsedirektoratet.

Jens Guslund mener det er helt nødvendig å drive rusmiddelforebygging gjennom å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge og utvikle gode tjenester for dem som trenger dem, i tillegg til å regulere omsetningen av rusmidler.

- Alkoholloven er et godt forebyggende redskap. Vi vet at tiltak som tilgjengelighet og aldersgrenser er blant de mest effektive virkemidlene for å redusere alkoholskader. Både i forhold til bevillingsordningen og kontrollvirksomheten har kommunene stor handlefrihet, sier han.

Nå skal erfaringene fra Larvik og de andre kommunene videreformidles. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en ny veileder for rusmiddelpolitisk handlingsplan, og sender i disse dager ut magasinet «God rusforebygging».

- I tillegg har de regionale kompetansesentrene fått ekstra bevilgninger for å spre erfaringer fra Regionprosjektet. De er nå i gang med å arrangere regionale konferanser, men følger også opp interesserte kommuner enkeltvis, opplyser Guslund.