Best skoleresultater i Bærum og Lindås

Alle som går ut av ungdomsskolen får beregnet sine grunnskolepoeng, som ligger til grunn for opptak til videregående. Statistisk sentralbyrå har hentet disse tallene inn fra fylkeskommunene som en ny kvalitetsindikator i KOSTRA.

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng gir et mye bredere bilde av elevenes prestasjoner enn både nasjonale prøver, eksamensresultater og PISA, som bare gjelder utvalgte teoretiske fag.

Grunnskolepoeng beregnes på grunnlag av standpunktkarakterene i inntil 13 fag, samt en til tre eksamenskarakterer. Elevene kan ha ulikt antall karakterer, og det beregnes derfor et gjennomsnitt for hver enkelt. Bare elever som er fritatt for karakterer eller mangler karakter i minst halvparten av fagene, får ikke beregnet poengsum.

Lindås overrasker

Dessverre er resultatene fra 2006 og 2007 ikke sammenlignbare, fordi metoden for poengberegning er blitt endret.

De foreløpige KOSTRA-tallene for 2007 inneholder også noen åpenbare feil. Når disse er luket ut, står vi igjen med tall fra 380 av 431 kommuner. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for disse kommunene var 38,6 i fjor. Men som ellers i Skole-Norge, er variasjonene store.

Aller best resultat kan Fedje vise til, med et snitt på hele 45 poeng. Kommunen hadde til gjengjeld bare sju avgangselever i fjor.

Ser vi bort fra kommuner med under 5.000 innbyggere, står Bærum fram som skolevinneren, slik den ofte gjør etter eksamener og nasjonale prøver. Bærum har satset på kvalitet i skolen og får også mye gratis gjennom en ressurssterk og velutdannet befolkning.

At Lindås utenfor Bærum gjør det nesten like godt, er mer overraskende, også for kommunens rådgiver i skolesaker, Einar Fanebust.

- Utdanningsnivået i Lindås er mye lavere enn i Bærum. Vi har heller ikke satt i verk spesielle tiltak i skolen de siste årene. Som andre kommuner kartlegger vi resultatene. Men oppfølging av skolene har det hittil vært lite av, forteller han.

- Den eneste forklaringen jeg har på de gode resultatene, er at vi har gode skoletradisjoner og stabile, gode bygdemiljøer som er opptatt av skole. Vi har også høy stabilitet og høyt utdanningsnivå blant lærerne.

- Dårlig grunnlag

John Pedersen er rektor ved Revetal ungdomsskole i Re i Vestfold. Han har på stående fot ingen forklaring på at fjorårets avgangskull, som talte ca. 100 elever, bare fikk 34,17 grunnskolepoeng i snitt.

- Dette må jeg se nærmere på. Resultatene kan variere med årskullene. Men også resultatene på de nasjonale prøvene i starten av 8. trinn var ganske svake. Det kan ha noe med det grunnlaget de har når de kommer til oss, sier rektoren.

Også i Eidsvoll vekker lave grunnskolepoeng noe forundring.

- Forskjellen til nabokommunene er overraskende stor. Jeg har ikke sett disse tallene før og må se nærmere på dem, sier pedagogisk konsulent Karl Andreas Hansen.

- Jeg er generelt skeptisk til statistikk. Men grunnskolepoeng gir et mye bredere grunnlag for sammenligninger enn eksamener og nasjonale prøver. Her er jo alle fagene med.