Ber Stortinget avgjøre barnehagestrid

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ikke betale hele regningen for barnehagereformen hun var «mor» for som SV-leder i Stortinget i 2003. Nå går KS tilbake til Stortinget for å få hjelp til å innfri løftene i forliket.

Etter konsultasjonsmøtet med regjeringen i august forventet KS en avklaring i statsbudsjettet for 2010. Det skjedde ikke.

– Nå mener vi partene som inngikk barnehageforliket i Stortinget er de rette til å fortolke om forlikets forutsetninger oppfylles, sier KS-leder Halvdan Skard til Kommunal Rapport.

Brevet som alle partienes stortingsgrupper mottok onsdag morgen er et uvanlig initiativ fra KS, som pleier å forholde seg til de offisielle høringene i Stortinget, i tillegg til den tette dialogen med regjeringen.

Tynnslitt tillit

I brevet skriver KS at «barnehageforliket forplikter Stortinget helt særskilt når det gjelder å sikre fullfinansiering. KS ber partiene på Stortinget bidra til dette i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2010».

Underfinansieringen av reformen har akkumulert seg siden 2007, men KS krever ikke kompensasjon for årene som er gått. KS krever at 1,5 milliarder kompenseres som en årlig styrking av barnehagereformen fra 2010.

– Det riktige hadde vært at merkostnadene fra tidligere år også ble dekket inn, men vi vurderer det som lite realistisk, sier Skard.

Det er viktig for KS å få en løsning på kostnadsnivået før reformens øremerkede tilskudd skal inn i rammetilskuddet fra 2011.    

«Hvis kommunene på det tidspunktet opplever at staten ikke står ved sine forpliktelser i denne saken, vil det ha betydning for tilliten mellom statlig og kommunalt nivå», avslutter KS sitt brev.

Stortinget «dommer»

Når KS nå velger å koble inn Stortinget som «dommer», er det fordi kommunene og regjeringen er uenige om selve forståelsen av barnehagereformen.

 Kunnskapsdepartementet aksepterer i sin budsjettproposisjon økningen i kommunenes egenfinansiering av barnehagedrift. Men de er uenige med KS om årsakene, og ikke minst om det er noen grunn til å kompensere de økte kostnadene.

Kunnskapsdepartementet har i konsultasjonsmøter ment at når tilskuddene til barnehager justeres etter forventet kostnadsvekst, så «kan det variere i det enkelte år hvor godt kompensasjonen samsvarer med faktisk kostnadsutvikling i kommunene». Hvis anslaget bommer, skal ikke tilskuddet etterjusteres. Kristin Halvorsens departement mener også at prisjustering av de frie inntektene må brukes til å finansiere barnehagene.

– Staten har en særlig forpliktelse til å fullfinansiere barnehagereformen, som Kunnskapsdepartementet ikke ser ut til å ta på alvor. Det er ikke slik at en underfinansiering på minst 1,5 milliarder jevner seg ut – i hvert fall ikke på det ene året fram til kostnaden for barnehagene skal inn i rammetilskuddet, sier Skard.