Barnevernskøene vokser kraftig

Barnevernloven åpner for at kommunen i «særlige tilfeller» kan bruke mer enn tre måneder på å behandle en barnevernssak. Men lang ventetid er heller normalen, viser de ferske KOSTRA-tallene fra Statistisk sentralbyrå. Godt over hver fjerde sak blir liggende lenger enn loven generelt tillater.

I kommunene som har levert troverdige tall, var det knapt 19.000 undersøkelser i fjor. Over 5.200 tok mer enn tre måneder å få ferdigbehandlet. Oslo er ikke med i disse tallene.

Antallet kommuner med svært lange køer vokser også. 102 av 380 kommuner bryter nå tidsfristen i mer enn 40 prosent av sakene, mot 66 kommuner for to år siden.

Etterlyser bedre vilkår

Organisasjonssekretær Anders Mathisen i Landsforeningen for barnevernsbarn er bekymret.

- At flere saker blir meldt til barnevernet, er bra. Det betyr at flere bryr seg når de ser barn som har det vanskelig. Men det er ikke bra at mottakerapparatet ikke klarer å følge opp henvendelsene fort nok.

Lange køer henger sammen med bemanningssituasjonen. Hjelp i rett tid er avgjørende for utfallet. Stor utskifting av personalet er noe av det vanskeligste for barn og ungdom i barnevernet.

Mathisen oppfordrer kommunene til å bruke overskuddsmillionene på gode arbeidsbetingelser for barnevernsarbeiderne. Barn og ungdom som har måttet få hjelp av barnevernet, er fra før omgitt av ustabile voksne. Å møte ustabilitet i hjelpeapparatet i tillegg, kan virke ødeleggende.

- Stadig skifte av saksbehandlere og stort sykefravær blant barnevernsarbeiderne er noe av det vanskeligste å forholde seg til for barnevernsbarn. Å hjelpe en ungdom som har fått vanskeligheter, handler om å bygge relasjoner. Da er det viktig med stabilitet.

- Hemmelig tjeneste

Direktør Bjørn Gudbjørgsrud i KS mener lokalpolitikerne må løfte barnevern høyere opp dagsordenen.

- Historisk har barnevern båret preg av å være en hemmelig tjeneste. Det er ikke barnevernet tjent med lenger.

Han mener det er flere grunner til at køene vokser.

- Vi har sett en voldsom kostnadsvekst i barnevernet de siste årene, uten at vi helt vet årsaken. Det kan være sakene blir mer krevende, og at samhandlingen mellom statlig og kommunalt barnevern ikke er godt nok. Jeg er også ganske sikker på at små kommuner har for lite kompetanse, og at de i større grad burde gått inn i interkommunale samarbeid, sier KS-direktøren.

Skrevet av: Ole P. Pedersen