Både flere og bedre barnehageplasser

Det viser foreløpige KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå.

- Disse tallene er veldig gledelige, og viser at det ikke er grunnlag for å si at kvaliteten i barnehagene er redusert på grunn av den store utbyggingen de siste årene. Foreldrenes tilfredshet er da også veldig høy, sier kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (SV) til Kommunal Rapport.

Større plass til lek

Utdanningsforbundet er mest opptatt av at 4.400 styrere og pedagogiske ledere ikke har førskolelærerutdanning, slik de etter loven skal ha. Men seksjonsleder Mimi Bjerkestrand gleder seg over at andre Kostra-tall viser en gledelig kvalitetsutvikling.

- Det er veldig positivt at utbyggerne er flinke til å sørge for at barna får plass til å leke. Det er også positivt at flere ansatte enn før har høyere kompetanse, enten det dreier seg om høyskoleutdannede pedagoger eller fagarbeidere fra videregående, sier hun til Kommunal Rapport.

Fra 2005 til 2008 er det blitt 430 nye barnehager, 38.000 nye barnehageplasser og 15.000 flere barnehageansatte.

Samtidig har hvert barn fått litt mer plass å boltre seg på. Hvert barnehagebarn har nå i snitt 5,5 kvadratmeter innendørs lekeareal, mot 5,2 kvadratmeter for tre år siden.

Det er også blitt litt færre barn per voksen i barnehagene. Nå er det 6,4 barn per årsverk i de kommunale barnehagene, mot 6,8 for tre år siden. Disse tallene er korrigert for barnas alder. At det de siste årene er bygd flest småbarnsplasser, som skal ha høy voksentetthet, skal altså ikke slå ut på statistikken.

Flere med utdanning

Halvparten av de barnehageansatte som arbeider med barn, har en eller annen form for pedagogisk utdanning. Det viser beregninger Kommunal Rapport har gjort i samråd med Statistisk sentralbyrå på grunnlag av de ureviderte KOSTRA-tallene. I beregningene er ansatte innen renhold og kjøkken holdt utenfor.

Andelen med relevant pedagogisk utdanning økte fra snaut 44 prosent i 2007 til snaut 49 prosent i 2008. Den sterke økningen skyldes først og fremst at flere assistenter enn før har førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning.

Assistenters utdanning er ikke rapportert til KOSTRA før i 2006. Det er derfor ikke mulig å se utviklingen når det gjelder utdanning for alle grupper barnehageansatte lenger tilbake.

Ser vi bare på pedagogiske ledere og styrere, sank andelen med godkjent førskoleutdanning fra 2005 til 2007. Men i fjor gikk den opp igjen, slik at nivået nå bare er 1,4 prosentpoeng lavere enn i 2005.

Skjermer barnehagene

Antall dispensasjoner fra utdanningskravet økte fra 1.300 i 2005 til 3.500 i fjor 2008. Men samtidig er det altså blitt 15.000 flere barnehageansatte.

- Det er bra at andelen barnehageansatte med utdanning på ulike nivåer, øker. Men i de barnehagene der de mangler førskolelærere, blir ikke kvaliteten god, påpeker Bjerkestrand i Utdanningsforbundet.

Råde kommune i Østfold har ingen problemer med å rekruttere førskolelærere. Selv i økonomiske krisetider skjermer den barnehagesektoren, mens den kutter i alle andre sektorer. Som mange andre kommuner, fortjener den honnør for sin barnehagesatsing, mener KS.

- Kommunene har gjort en kjempejobb med barnehagene. Det ser ut til at de klarer å opprettholde kvaliteten til tross for det sterke fokuset på å øke kapasiteten, sier direktør Bjørn Gudbjørgsrud.

- Vi ser mange positive trekk. Ett av dem er at flere nyutdannede førskolelærere nå velger å jobbe i barnehage. Det tyder på at statusen for dette yrket er på vei opp.

Det som bekymrer KS, er den økonomiske siden av saken. Kostra-tallene viser at staten og foreldre betaler en stadig mindre andel av barnehagene. Kommunenes andel av spleiselaget øker, trossforsikringer fra Stortinget om at reformen skulle fullfinansieres av staten.

Mangler milliard og menn

KS har tidligere hevdet at staten har underfinansiert reformen med 700 millioner kroner. Med de nye KOSTRA-tallene er summen økt til rundt en milliard, ifølge Gudbjørgsrud, som mener saken må opp på neste konsultasjonsmøte.

- Vi bør i alle fall bli enige om at staten skal dekke deler av denne summen, sier han.

Solhjell er åpen for å diskutere finansieringen med KS.

- Men at enkelte kommuner bruker mer av sine frie midler til barnehage nå enn i 2003, er ikke i strid med barnehageforliket. Statens bevilgninger til barnehage har for øvrig økt med 150 prosent siden 2003, sier han.

Solhjell har ikke lyktes i sin kampanje for å få flere menn inn i barnehagene. Bare 7,6 prosent av de barnehageansatte er menn.