Asker har innført Clemet-skolen

I Asker kommune kan man allerede studere hvordan grunnskolen i Norge kan komme til å se ut om noen år. Her er det meste av regjeringens nye satsing på kvalitet og åpenhet allerede gjennomført.

Det er 12 år siden Asker tok i bruk lesetester for å sjekke effekten av norskundervisningen. I flere år har kommunen gjennomført brukerundersøkelser. Både elevene og foreldrene blir spurt om hvordan de opplever skoletilbudet. Fra og med i fjor ligger resultatene av kommunens tester og undersøkelser ute på Internett for hver skole. Der ligger også karakterstatistikken fra eksamen.

Asker har gode resultater å vise til. Kommunen har vært blant de beste i landet til eksamen i alle år. I år kom Asker på 72. plass blant kommunene, med et karaktersnitt på 3,8. Samtidig er elevtrivselen bedre enn landsgjennomsnittet. Kostnaden per elev er svært lav.

- Vi har blant de beste resultatene, og der skal vi være. Ingen annen kommune har en bedre utdannet befolkning enn oss. Et resultat på gjennomsnittet ville være for dårlig, selv om kommunen bruker lite penger på grunnskolen, sier skolesjef Tore Isaksen.

Han mener at kommunens satsing på systematisk forbedring er med på å forklare de gode resultatene. Tallene fra tester og undersøkelser blir brukt.

- Jeg har årlige medarbeidersamtaler med mine 24 rektorer. Da gjennomgår vi resultatene og blir enige om hva som kan gjøres bedre til neste gang. Dette er en viktig del av lederavtalene kommunen gjør med rektorene. De som forbedrer resultatene sine, blir verdsatt, forteller skolesjefen.

Kommunen har innført individuelle lønnstillegg for rektorene, men de individuelle tilleggene er ikke så store.

Tester hvert halvår

Ved Hofstad barneskole gjennomføres kommunens tester med stor entusiasme. Men rektor Edel Sofie Nilsen synes ikke det blir nok tester i kommunens opplegg. Hun har derfor innført flere for egen regning. Hofstad skole satser spesielt hardt på norskundervisningen. Første prioritet er å lære barna å lese. Ungene testes hvert halvår i lesehastighet og forståelse helt fra andre klasse. Kommunens opplegg er kun tre tester, i 2., 3. og 7. klasse.

- Vi prøver å følge opp elevene tettere enn det som har vært vanlig. Ved å teste dem to ganger i året, kan vi måle framgangen på en bedre måte enn før. De som henger etter, får ekstra hjelp av oss, og vi ber samtidig foreldrene hjelpe til. Det har gitt gode resultater for en del elever, sier rektor Nilsen.

Opplegget går enda lenger enn det. Ungene i 2. klasse deles også inn i grupper etter faglig nivå, såkalte “mestringsgrupper”. Hver gruppe får eget, tilpasset undervisningsmateriell. Elevene flyttes mellom gruppene på bakgrunn av testresultatene og lærerens egen vurdering. Foreldrene informeres rutinemessig om egne barns leseferdigheter. De svakeste leserne får tilbud om å delta i et eget opplegg kalt “lesefresen”.

Norsklærerne på Hofstad synes undervisningsopplegget fungerer godt.

- Vi får jo se klart hvilken framgang elevene har. Vi får tidligere fanget opp problemene. Det er bra både for oss og for elevene, sier lærer Anne M Solbu Kleiven, som har norsk i 5. klasse.

Rektor Nilsen har hentet inspirasjonen til opplegget sitt fra New Zealand, der hun og en del kolleger har vært på studietur. Foreløpig er det bare innført fullt ut på de laveste klassetrinnene. Elevene hennes ligger blant de beste i kommunen på trivsel og over gjennomsnittet i de faglige testene.

- Det er ingen motsetning mellom resultater og trivsel i skolen. Da testene kom for 12 år siden, ble det ramaskrik. Nå ville vi savnet dette verktøyet om det forsvant, sier hun.