Alvdal: Barnevernet kunne vært koblet inn tidligere

Det er konklusjonen til Fylkesmannen i Hedmark, som har hatt tilsyn med flere kommunale tjenester i kjølvannet av den omfattende overgrepssaken i Alvdal. Etter å ha vurdert befatningen helsetjenesten, sosialtjenesten, barnehage og skole hadde med to av de fire ofrene i Alvdal-saken, fastslår Fylkesmannen at tjenestene snakket så dårlig sammen at bekymringsfulle observasjoner ikke ble satt i sammenheng.

«De bekymringsfulle forholdene har ikke blitt fanget opp slik at de kunne dannet grunnlaget for opplysninger til barnevernet,» skriver fungerende fylkesmann Anne Kathrine Fossum i sitt brev til Alvdal kommune.

Rådmann Erling Strålberg bedyrer at kommunen har gjennomført en rekke forbedringer i internkommunikasjonen. Han «tar til etterretning» at fylkesmannen nå frikjenner Alvdal kommune.

– Vi har ikke noen sterke følelser om verken det ene aller det andre. Men jeg kan garantere at vi nå er på god vei mot å få et system som vil fange opp slike tilfeller i dag, sier Strålberg til NTB.

Fant ikke lovbrudd

Fylkesmannens konkluderer med at verken tjenester eller enkeltpersoner har brutt den lovpålagte varslingsplikten. Det er derfor neppe grunnlag for straffeforfølging av kommunen og enkeltansatte.

– Noen vil kanskje ønske at vi var strengere med kommunen, men ut fra den dokumentasjonen vi har lest kan vi ikke konkludere med at opplysningsplikten er brutt. Det er gjort enkeltobservasjoner som i seg selv ikke utløser opplysningsplikt, men som samlet burde vært håndtert på en bedre måte, sier fylkeslege Trond Lutnæs til NTB.

Vurderer fortsatt søksmål

Inger Johanne Reiestad Hansen, som er bistandsadvokat for de to aktuelle barna, påpeker imidlertid at Fylkesmannen kommer med en entydig og sterk kritikk mot alle de involverte kommunale tjenestene. Hun vil fortsatt vurdere et erstatningssøksmål på vegne av de to barna.

– Fylkesmannen påpeker at det ikke fantes gode nok rutiner for å ivareta opplysningsplikten. Uten disse rutinene var ikke kommunen i stand til å oppdage slike forhold, sier bistandsadvokaten til NTB.

Heller ikke Helsetilsynets gransking av habiliteringstjenesten til Sykehuset Innlandet har avdekket lovbrudd, selv om det også her påpekes at sykehusets personell satt inne med kunnskaper om en rekke bekymringsfulle forhold.

Observasjonene til helsepersonell var forenlig med barneautismediagnosen barna hadde. Det var derfor ikke naturlig at enkeltobservasjoner vekket spesiell mistanke.

Årelange overgrep

I starten av juni falt dommen i en av de groveste overgrepssakene i Norge. En 64 år gammel gårdbruker fra Tynset ble dømt til 13 års forvaring, med minstetid på åtte år, mens moren til to av de fornærmede i saken, 64-åringens daværende samboer, fikk tolv års fengsel. Et naboektepar fikk tre og fire års fengsel for medvirkning til overgrep mot sine to barn.

Det er blitt reist spørsmål om hvordan dette kunne foregå uten at støtteapparatet rundt den hovedtiltalte kvinnens to barn oppdaget noe. Datteren har en autistdiagnose og ble fulgt opp av flere kommunale tjenester. Også hennes yngre bror var i en periode omfattet av deler av det samme støtteapparatet.

(©NTB)