8 av 10 kommuner hører på barna

Det er ungdom mellom 14–18 år som har innflytelse gjennom barne- og ungdomsrådene. Barn under 14 år er sjelden med, viser en ny rapport Norsk institutt for by- og regionforskning har laget for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

– Undersøkelsen viser at kommunene synes disse rådene er en bra ting å ha. Men selv om de har eksistert siden midten av 1980-tallet, har de ennå ikke funnet sin form, sier forsker Lillin Cathrine Knudtzon.

Det finnes ikke ingen lov som påbyr kommunen å ha ungdomsråd. Stortinget har avvist å lovfeste en slik lovfesting, men departementet har oppfordret kommunene til å opprette barne- og ungdomsråd.

Fordeler penger

Barne- og ungdomsrådene får ofte en pott penger de kan fordele til ulike formål. Dette er den vanligste aktiviteten i disse rådene, men de fungerer også som diskusjonsforum. Litt over halvparten av rådene kan ta initiativ og fremme forslag til kommunestyret. Det er også vanlig å bruke rådene som høringsinstans.

Undersøkelsen viser at det er systematiske forskjeller mellom organene som heter barne- og ungdomsråd og de som heter barn og unges kommunestyre eller bystyre. I de fleste barne- og ungdomsråd er medlemmene mellom 14 og 18 år. Rådene har i snitt ni medlemmer og møtes åtte til ti ganger i året. Halvparten av rådene har møtegodtgjørelse.

I barn- og unges kommunestyrer er deltakerne mellom elleve og 18 år. Møter avholdes vanligvis én gang i året, og det kan være svært mange deltakere. Møtegodtgjørelse er ikke vanlig.

Kontinuitet

I noen kommuner tørker ungdomsrådene ut. Det har flere årsaker, men kontinuitet er alltid et problem. Det kan også være vanskelig å rekruttere representanter. Rekruttering skjer gjerne via elevrådene på skolene, men det er gjennomgående liten rift om vervene.

– Det er viktig at kommunen har en ansatt som har dette som en del av sin jobb. Jeg tror nesten ikke det er mulig å holde liv i rådene uten, sier Knudtzon.

I de tilfellene hvor rådene blir borte, er årsaken ofte at den i kommunen som hadde ansvaret, har sluttet. Dessuten er politikernes holdninger til barne- og ungdomsdeltakelse viktig.

– Det er også viktig at de unge velges for mer enn ett år av gangen. Da slipper man å starte på nytt hvert år, sier Knudtzon.