400 flyktningbarn venter på et hjem

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) tror skepsisen fra kommunenes side kan skyldes at mange tror dette dreier seg om krevende barn og unge med store hjelpebehov.

- Dette er ikke bare barnevernsbarn. Mange av dem er enestående ressurssterke unge, som finner seg godt til rette, sier hun til Kommunal Rapport.

Fredag formiddag inngikk Huitfeldt, arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) og KS-leder Halvdan Skard en ny avtale om bosetting av flyktninger og etablering av asylmottak.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Statsrådene Dag Terje Andersen (t.v.) og Anniken Huitfeldt inngikk fredag avtale med KS-leder Halvdan Skard om å samarbeide bedre om asylmottak og flyktningboliger. De er enige om å gi enslige mindreårige fortrinnsrett ved bosetting i kommunene. Foto: Joakim S. Enger

Fortrinnsrett

Avtalen er en utvidelse av den nåværende avtalen om bosetting av flyktninger. Heretter skal den også gjelde etablering og avvikling av asylmottak, samt omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere.

Nytt er det også at Barne- og likestillingsdepartementet trer inn i avtalen. Hensikten er nettopp å ivareta hensynet til enslige, mindreårige bedre.

De utgjør en stadig større del av de asylsøkerne som kommer til Norge, og er samtidig den vanskeligste gruppen å få bosatt i kommunene. Nesten hver tiende asylsøker som kom til landet i fjor, var enslig og mindreårig.

I avtalen slås det fast at enslige barn og unge skal ha fortrinnsrett ved bosetting. Det betyr at de skal sikres et hjem senest tre måneder etter at de har fått vedtak om at de får bli i landet. For voksne er fristen seks måneder.

Mindre overkjøring

Avtalen forplikter alle parter til å samarbeide om å skaffe til veie et tilstrekkelig antall asylplasser. Samtidig skal kommunene informeres bedre underveis.

- Vi er enige om å samarbeide bedre. Hensikten er at kommunene skal føle seg mindre overkjørt og mer involvert i prosessen rundt etableringen av mottak og omsorgssentre, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.

At kommunene skal involveres mer, betyr ikke at de får noen avgjørelsesmyndighet. Men når private og andre legger inn tilbud på drift av asylmottak, må de kunne dokumentere at de har vært i kontakt med kommunen om dette.

Dette ble i praksis innført alt i fjor sommer etter sterk kritikk fra flere kommuner som følte de ble overkjørt ved etableringen av nye mottak.

Ifølge Andersen gir tidlig informasjon også kommunene økt mulighet til å påvirke. Han påpeker at Utlendingsdirektoratet ikke bare skal se på pris, men også kvaliteten, når de vurderer hvem av tilbyderne som skal få driftsavtale.

- Hvis samarbeidet med kommunen er vanskelig, kan det være et argument mot det tilbudet, sier Andersen.

Han poengterer samtidig at raske svingninger i antall asylsøkere krever stor fleksibilitet og evne til å etablere nye plasser raskt. Selv om mange nye plasser ble opprettet i fjor, er det fortsatt nødvendig å øke kapasiteten, påpekte han.

KS-leder Halvdan Skard er fornøyd med å få utvidet samarbeidsavtalen.

- Det har vært en del friksjon rundt opprettelsen av asylmottak. En del kommuner har følt seg overkjørt. Slik skal det ikke være, sier han.