Nyheter

Vil sikre at reformer finansieres fullt ut

For at regjeringens løfte om å fullfinansiere nye reformer skal bli reelt, må kostnadene også beregnes i ettertid, krever KS.

Publisert Sist oppdatert

Barnehagereformen skulle fullfinansieres, men har ifølge KS kostet kommunene 1,5 milliarder kroner mer enn beregnet på forhånd. Striden om dette pågår fortsatt.

Nå vil KS ha et mer vanntett system for å sørge for at regjeringen når sitt nye mål i regjeringsplattformen om å fullfinansiere alle nye statlige reformer og pålegg.

Ikke flerårig plan

– Kostnader for reformer må etterberegnes. Det kan hindre at flere reformer underfinansieres betydelig, slik vi har sett med barnehagereformen. Dette vil vi ha inn som en del av konsultasjonsordningen med staten, sier KS-leder Halvdan Skard (Ap) til Kommunal Rapport.

Et viktig krav for KS var å få inn en flerårig forpliktende opptrappingsplan for kommuneøkonomien i regjeringsplattformen. Regjeringen har ikke innfridd dette løftet fra Soria Moria I og i oppfølgeren er det tatt ut.

– Vi hadde gjerne sett en slik plan for å skape forutsigbarhet og en forpliktelse til å rette opp den sterke ubalansen i kommuneøkonomien. Nå er det heldigvis flere andre sterke ord om kommuneøkonomien i regjeringsplattformen, sier Skard.

Han mener løftet om fullfinansiering er betryggende og er glad for at regjeringen vil sikre en «robust og bærekraftig» kommuneøkonomi i samråd med kommunesektoren – inkludert vedlikehold.

– Det er også positivt at regjeringen vil styrke de frie inntektene betydelig for å bedre tjenestetilbudet, sier Skard.

Skoleskritt tilbake

KS-lederen er misfornøyd med at SV har fått gjennomslag for å endre opplæringsloven slik at det skal settes en maksgrense for antall elever per lærer på hver skole.

– Det er et tilbakeskritt til mer statlig detaljstyring av kommunene. Jeg tror lokalt handlingsrom gir en bedre bruk av ressursene til skolen enn et slikt rigid system, som vi har hatt for klassestørrelse tidligere, sier Skard.

Han mener ordningen tilsynelatende er konkret, men egentlig er en abstrakt skrivebordsmodell som ikke er tilpasset virkeligheten på skolene.

– Det kan gi utslag som at én ekstra elev betyr at det må ansettes en ny lærer, sier Skard.

KS-lederen er også kritisk til regjeringens politikk for kommunestrukturen.

– Jeg mener det hadde vært bra om regjeringen hadde gitt positive insentiver til de kommunene hvor det er ønske om å slå seg sammen. At staten skal dekke kommunenes kostnader til sammenslåing, er jo et nullsumspill, sier Skard.

Powered by Labrador CMS