Vil ha veksttilskudd til alle

En rekke kommuner har gått sammen om å utrede alternative modeller for inntektssystemet. Det er særlig to punkter de ønsker å endre:

• Det distriktspolitiske tilskuddet må komme flere til gode.

• Veksttilskuddet må gå til alle kommuner som vokser mer enn landsgjennomsnittet.

Grensen for å få distriktspolitisk tilskudd er tilfeldig satt og må endres, mener kommunene. Tilskuddet er knyttet til beregningene lagt til grunn for det som kalles distriktspolitisk virkemiddelområde. Litt forenklet betyr det at kommuner som kommer for godt ut på noen målinger, ikke får tilskudd. Grensen er satt ved verdien 46 på en skala fra 1 til 100, uten at noen kan forklare hvorfor skillet skal gå akkurat der.

Å gi pengene som distriktspolitisk tilskudd i stedet for ekstra skjønnsmidler, for eksempel, vil også sikre bedre demokratisk kontroll med pengebruken.

I tillegg ber kommunene om at veksttilskuddet blir justert. I dag går dette bare til kommuner med ekstremt høy vekst over flere år. I stedet bør det tildeles alle kommuner som vokser mer enn landsgjennomsnittet. De som vokser mest, skal fortsatt få størst veksttilskudd.

48 kommuner får veksttilskudd over statsbudsjettet i år. Å gi til alle som vokser over landssnittet, vil øke antallet til 120.

– Vi vil ha likebehandling og et system som fanger opp vekst over landsgjennomsnittet. Det er helt i orden at Oslo får 56 millioner kroner i veksttilskudd, men mange andre blir ikke fanget opp, sier Bø-ordfører i Arne Storhaug (Ap).

Hans kommune er i denne gruppa, men likevel er hans opplevelse at rammetilskuddet blir kuttet.

– Det er vanskelig å treffe 100 prosent med inntektssystemet. Men vi må strebe etter å få det litt mer rettferdig enn i dag. Særlig grensen for veksttilskudd er grådig urettferdig, sier ordfører Hans Vindenes i Fusa (Sp).