Mens netto driftsresultat har vist overskudd på over 13 milliarder kroner de siste tre årene, er likviditeten i samme periode blitt svekket med over 21 milliarder kroner.

Konsekvensen er at stadig flere kommuner driver sine tjenester med lån og ikke har penger til å betale regningene sine. I stedet for å ta opp kassakreditt, låner mange av sine egne byggeprosjekter for å betale regninger og lønn.

– Alarmerende

– Det er én måte å låne til drift på: Gjennom likviditetslån hvis kommunen har et regnskapsmessig underskudd. Kommunene kan ikke skjule virkeligheten ved at administrasjonen med et pennestrøk sier at låneopptaket for å bygge en skole, i stedet er et likviditetslån for å betale regningene, sier generalsekretær Asbjørn O. Pedersen i Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK).

– Situasjonen er alarmerende. Jeg har snakket med aktuarer som sier det blir enda verre i 2011 og 2012.

Likviditet forteller veldig forenklet om kommunen har penger til å betale regningene (se faktaboks). 124 kommuner hadde ved nyttår så lite penger tilgjengelig at de i praksis låner til driften. Det er dobbelt så mange som for tre år siden.

Konsekvensen er blant annet at kommunene tar opp lån til investeringer så tidlig som mulig og bruker pengene til drift.

Pensjonen har skylda

Det er reglene for hvordan pensjonskostnadene skal føres som gjør at regnskapene ser bra ut, mens kommunekassene i praksis tømmes for penger. Reglene er slik at utgiftene utsettes noen år. Selv om kommunen gjør opp året med driftsoverskudd, tappes den for penger til å betale løpende regninger.

Pedersen frykter kommunene får store problemer når disse utgiftene må inn i regnskapene.

– En dag snur det. Da kan kommunen være i likviditetsskvis og drive med underskudd samtidig. Jeg er redd utviklingen, om ikke Kommunaldepartementet tar tak i dette.

– 5,5 milliarder i minus

Stein Kittelsen, som har lang erfaring fra kommunal økonomi, advarte i en artikkel i bladet Kommunal økonomi før sommeren om at likviditeten er langt verre enn regnskapene viser. Hvis man ser på den rene driftslikviditeten og holder fond, skattetrekk og ubrukte lånemidler utenom, var kommunene ved nyttår 5,5 milliarder kroner i minus, ifølge hans regnestykke.

– Før eller siden vil kommunekassen gå tom som følge av talltriksing med kommunale regnskaper, oppsummerer Kittelsen, som i dag jobber i banknæringen.

Som Kommunal Rapport også tidligere har skrevet, øker forskjellen mellom det kommunene betaler i pensjonspremie og det de regnskapsfører som utgift, hvert eneste år.

– Kommuner risikerer å havne i skvis, uten å ane hva som har skjedd, sier Kittelsen.

Han advarer om at kommuner som driver med underskudd et par år, fort tømmer oppsparte fond og dermed ikke har noe å tære på. Kommunene kan gjøre mer for å bli bedre til å styre egen likviditet, påpeker han. Ett eksempel er å planlegge innkreving av kommunale avgifter, slik at pengene kommer inn før lønn skal utbetales. 

Likviditet

• Likviditet uttrykkes gjennom regnestykket omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, størrelser som finnes i balansen.

• Likviditeten forteller om kommunen har penger tilgjengelig til å betale de løpenderegningene (gjeld som forfaller innen 12 måneder).

• For å finne kommunens reelle driftslikviditet kommende år, må premieavviket på pensjon ses bort fra.

• Normal standard tilsier at man bør ha dobbelt så store omløpsmidler som kortsiktig gjeld. I Kommune-Norge er denne likviditetsgraden nå 1,4. 106 kommuner har likviditetsgrad på over 2.

Slik har likviditeten utviklet seg

                  2006         2009         Endring

Omløpsmidler (ekskl. premieavvik)            83,1            89,3            +6,2

av dette:

            Ubrukte lånemidler
(skal egentlig bare brukes til investeringer)            -9,1            -14,6            -5,5

Reelle omløpsmidler         74,0         74,7         +0,7

Kortsiktig gjeld (ekskl. premieavvik)         32,8         45,7         +12,9

Likviditet (inkl. fond og skattetrekk)         42,8         29,0         -13,8

Slik har gjelda utviklet seg

Netto lånegjeld, kommunekonsern            135,2            203,7            +68,5

Tall i milliarder kroner. Kilde: SSB, endelige Kostra-tall 2009