Utsetter problemene i Tinn

Økonomisk kontroll 2

Tinn er blant kraftadelen. Kraftanleggene i Rjukan skaffer kommunen høye inntekter. Det vises i regnskapene. Netto lånegjeld er svært lav, bare 30 prosent av årlige driftsinntekter. Kommunen finansierer mange investeringer uten låneopptak.

Rådmann Rune Lødøen er redd for at de gode tidene er over. Utgiftene øker langt raskere enn inntektene, skriver han i forslaget til økonomiplan for de neste fire årene. Netto driftsresultat har sunket fra 10 til 4 prosent de siste tre årene.

Rådmannen har bare klart å saldere budsjettet i det første året i økonomiplanperioden 2011–2014 (tar bort fire årsverk). I årene 2012–2014 er planen tvunget i balanse ved hjelp av rammereduksjoner uten reelt innhold. Det må bort 32 stillinger, skriver rådmannen, uten å fortelle hvor disse stillingene skal tas.

De aller fleste kommuner lager økonomiplanen i faste priser. Tinn lager den i løpende priser. Rådmannen begrunner dette med at inntekter og utgifter kan ha ulik inflasjon. Det er sant nok, men gjelder få poster. Det skumle med Tinns metode er at budsjettet kan trylles i balanse ved å sjonglere med lønns- og prisveksten. Og det er nettopp det Tinn har gjort. Budsjettet er saldert ved å forutsette en urimelig lav lønnsvekst, rundt 1 prosent per år. Rådmannen er prisverdig åpen om det grepet som er gjort.

Rådmannen foreslår skolenedleggelser som en mulig langsiktig løsning. Tinn har fem små skoler. I SSBs befolkningsfremskriving mister kommunen 150 skoleelever de neste ti årene og står igjen med ca. 600 elever. Det trengs bare én eller to skoler med så få elever. Befolkningsprognoser burde vært lagt til grunn i økonomiplanen. 

En del Kostra-tall legges fram i planen. De viser at Tinn har et svært dyrt barnehagetilbud. Etter min mening ligger barnehagekostnadene minst 8 millioner kroner høyere enn sammenlignbare kommuner. Her er det mulig å spare store penger.

Målstyring 2

I økonomiplanen i Tinn er det lite tegn til målstyring. Planen er bare orientert mot å holde kostnadene under kontroll. Det er ikke satt opp konkrete mål for noen tjenester. Vi får heller ikke vite hvordan det står til med tjenestene i dag. Det legges fram en del Kostra-tall som vedlegg til planen, men bare økonomitall (kostnader per innbygger og bruker i de viktigste tjenestene).

Jeg er ikke i tvil om at tjenestetilbudet i en styrtrik kommune som Tinn er bra. Kostra-tall på nettet viser at bemanningen er svært god, både i skole, barnehage og helsetjenesten. Resultatene på nasjonale prøver i grunnskolen i 2009 var middelmådige. Byggesaker behandles raskt. Dette burde komme fram i styringsdokumentene.

Enkelhet 4

Planen er beundringsverdig kort. Man trenger ikke lese mer enn 44 sider. I tillegg kommer budsjettskjemaer, selvkostberegninger, 30 (!) sider prisliste og Kostra-analysen. Jeg synes denne formen fungerer bra. Samlet sett får politikerne mye informasjon på en enkel måte. Som styringsdokument burde planen ha mindre om økonomi og mer om tjenestekvalitet.

Enkelte detaljer kunne kanskje vært delegert til administrasjonen? Må kommunestyret vedta prisen på grøtporsjoner og vaksinedoser?

Samlet vurdering 3

Denne økonomiplanen viser hvor farlig det er å drive ettårs økonomiplanlegging i kommunene i dag. De langsiktige problemene (demografien) og løsningene (strukturendringer i tjenestene) kommer altfordårlig fram. Det er ikke uten grunn at kommuneloven krever reelt salderte økonomiplaner.