Tungt kirkeløft for liten kommune

«Stramt og sårbart», er overskriften på 2009-budsjett i Andebu. 7,3 millioner kroner skal kuttes, og det betyr blant annet at ti årsverk fjernes. Dette rammer også kirken, som blant annet må redusere organiststillingen, selv om det nettopp er investert i nytt orgel.

Andebu er eneste kommune i landet som har tre middelalderkirker og bare det. Kirkene er naturligvis verneverdige, og det meste av vedlikeholdet gjøres i samarbeid med Riksantikvaren. Men regningen må kommunen ta.

- Vi opplever at kirken er en del av den kommunale strukturen. Mer og mer blir overlatt til kommunen. Men vi synes vi har tatt vare på kirkene våre på en god måte. De er i hvert fall i bedre stand enn herredshuset, sier ordfører Hans Hilding Hønsvall (KrF).

Turistattraksjon

Alle de tre kirkene er fra 1100-tallet. Høyjord stavkirke er dessuten Vestfold eneste og landets sørligste stavkirke, noe som gjør den til en turistattraksjon man er stolt av i Andebu.

- Vi har vært så flinke til å vedlikeholde stavkirken vår at vi ikke fikk penger da Riksantikvaren delte ut stavkirkepenger. Sånn er det jo i det offentlige. Den som ligger i forkant og gjør jobben sin, får mindre penger enn andre, påpeker Hønsvall.

Opplysningsvesenets fond (OVF) gir tilskudd til de 200 eldste kirkene våre. Men på grunn av flittig vedlikehold har altså ikke turen kommet til Andebu ennå. Mange kommuner har forsømt vedlikeholdet i årevis, og deres kirker går foran i køen.

Men litt statlig tilskudd har kirkene fått, særlig til brannvern. Da kirkebrannene raste som verst på begynnelsen av 90-tallet, fikk kirkene penger til brannalarm og sprinkleranlegg.

Tjæring og kalking

Rådmann Ole Sverre Lund er også fornøyd med vedlikeholdet av kirkene, men ser at det går ut over andre ting. Men kirkebyggene er viktige for folk i Andebu, så at vedlikehold prioriteres, møter forståelse.

- Vi kan ikke ha et kortsiktig perspektiv på vedlikehold av middelalderkirker. Det må tas jevnt og trutt, sier rådmannen.

Stavkirken må tjæres hvert sjette år, steinkirken må kalkes litt sjeldnere. Begge deler er dyre prosesser.

Krav til universell utforming gir også en del problemer i så gamle bygg. Det er ikke bare å sage over dørstokkene eller støpe ramper i stedet for trapper. Riksantikvaren har avgjørende myndighet i det meste.

De tre kirkene er ikke veldig mye i bruk. Gudstjenesten på søndag går på omgang, så kun hver tredje søndag har den enkelte kirke besøk. Begravelser, bryllup og barnedåp er det selvfølgelig med ujevne mellomrom, og en og annen konsert.

Nytt orgel til 3 millioner kroner i Andebu kirke kunne gitt litt mer aktivitet, men organisten eller kantoren må altså redusere stillingen fra 80 til 60 prosent. Dermed rekker det bare til de lovpålagt oppgavene.

- Vi er rundt 1.700 innbyggere bak hver middelalderkirke. Det er klart vi merker det, sier rådmannen.