Trekker inn støtte til funksjonshemmede

– Omleggingen av ordningen for ressurskrevende tjenester gir kommunene en uventet merutgift på 300 millioner kroner i år, bekrefter statssekretær Dag Henrik Sandbakken (Sp) overfor Kommunal Rapport.

Han påpeker at regjeringen samtidig justerer opp anslaget over kommunenes skatteinntekter for i år med 1,2 milliarder.

– De fleste får langt mer i uventede skatteinntekter enn i merkostnader til ressurskrevende tjenester, sier Sandbakken.

– Veldig spesielt

Helse- og omsorgsbyråd Christine B. Meyer (H) i Bergen reagerer sterkt. Hun synes det er «veldig spesielt» at innstramminger i tilskuddsordningen får tilbakevirkende kraft.

– Det er imot all kutyme og praksis når det gjelder budsjettering. Nå i oktober er de fleste vedtak allerede gjort. Vi kan ikke gå inn og endre dem, sier Meyer til Kommunal Rapport.

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å redusere statens andel av utgiftene til ressurskrevende tjenester. I dag får kommunene kompensert 85 prosent av de utgiftene per bruker som overstiger 835.000 kroner. Nå vil regjeringen nøye seg med å dekke 80 prosent av utgiftene over 865.060 kroner. Utbetalingene til kommunene ventes likevel å øke fra snaut 4 til 4,35 milliarder neste år, blant annet som følge av flere brukere.

Det spesielle er at endringene gjøres gjeldende alt for inneværende år. Det er kommunens utgifter i år som er grunnlaget for utbetalingene av tilskudd i 2010. Selv om pengene først utbetales i juli neste år, skal de regnskapsføres i år. Derfor må inntektene justeres ned alt i 2009-budsjettet.

Dropper bofellesskap?

Oslo og Bergen har flest brukere og også størst inntektstap som følge av omleggingen. Ifølge departementets beregninger blir deres inntekter i år redusert med henholdsvis 28 og 15,5 millioner kroner. Neste år blir tapet større, for Bergens del opp mot 20 millioner, ifølge byråd Meyer.

– Hvordan vi skal få dekket inn kommunens økte kostnader, vet ikke jeg. Men vi må gjøre nedskjæringer både i år og neste år, sier hun.

Byråden sier kommunen nå blant annet må revurdere sine planer om å bygge fem nye bofellesskap for utviklingshemmede.

– Jeg er veldig forundret over at regjeringen velger å stramme inn overfor dem som trenger offentlige tjenester aller mest. Vi har grupper som skriker etter tjenester, og foreldre som ikke klarer å ta ansvaret for utviklingshemmede barn lenger.

I år har kommunene fått 4 milliarder kroner til ressurskrevende tjenester, 1 milliard kroner mer enn i fjor. Årsaken er en voldsom økning både i antall brukere og utgifter per bruker fra 2007 til 2008. Bedre rapportering i kommunene har også bidratt til den sterke veksten. Men nå strammer altså regjeringen inn.

– Jeg synes dette er et veldig rart signal foran samhandlingsreformen. Nå blir jeg enda mer skeptisk til å videreutvikle samarbeidet med staten og bygge opp tilbud for egen kjøl, sier Meyer.

Varsler kutt i tilbudet

Meyer mener utgiftsveksten de siste årene er en naturlig følge av nedbyggingen av statlige institusjoner for utviklingshemmede og psykisk syke. Samtidig forventer foreldre til funksjonshemmede barn i økende grad å få hjelp, slik at begge kan være i jobb.

– Det er en helt rett utvikling. Men kommunene er ikke i stand til å klare dette uten solid hjelp fra staten, sier Meyer.

Også i Oslo vil endringene få konsekvenser for brukerne, varslerbyrådssekretær Kai Morten Terning.

– Men når kommunens egenandel øker, må vi tenke over hvor omfattende tjenester vi gir hver enkelt. Det tror jeg flere andre kommuner også må gjøre, sier han til Kommunal Rapport.