Tom for penger til nye utleieboliger

For første gang på flere år øker kommunene sin byggevirksomhet. Resultatet er at Husbanken går tom for tilskuddsmidler alt tidlig i høst.

- Det er gledelig at vi har fått så mange bra søknader fra kommunene i år. Men det betyr også at det blir kø, fordi vi ikke har penger til alle prosjektene i år, sier Husbank-direktør Geir Barvik til Kommunal Rapport.

Årets tilskuddspott på rundt 650 millioner kroner rekker til rundt 1.000 nye utleieboliger.

- Hadde vi hatt større bevilgninger, kunne det blitt flere, fastslår Barvik.

Særlig i de større byene har kampen om utleieboligene hardnet seg kraftig til det siste året, som følge av usikkerheten i eierboligmarkedet. Flere velger nå å leie bolig framfor å eie. Både unge voksne, studenter, bostedsløse, sosialklienter og et økende antall arbeidsinnvandrere og asylsøkere slåss om de samme rimelige utleieboligene.

Utlendingsdirektoratet skal utplassere rundt 1.300 asylsøkere i vanlige boliger i sju større bykommuner i høst, og dette tallet kan raskt stige. Denne uken fikk kommunene beskjed om at de neste år må bosette 8.200 flyktninger, dobbelt så mange som i år.

- Fullt mulig

- Det er mulig å bosette så mange, hvis kommunene gjør en jobb for å skaffe flere boliger i det private leiemarkedet. Det er derimot ikke mulig, hvis kommunene forventer at de skal bygge alt og venter på statlige tilskudd, sier Husbank-direktøren, som mener flere kunne vært mer aktive i boligpolitikken.

- Altfor mange kommuner sitter bare og venter på boligtilskudd fra staten, sier Barvik.

Han har store forventninger til neste års statsbudsjett, som han håper vil gi en solid styrking av bostøtten. Dette er enda viktigere enn økte tilskuddsrammer, mener han. Hvis bostøtten økes og utvides til nye grupper, vil flere klare å kjøpe egen bolig. Flere utleieboliger blir dermed frigjort, påpeker han.

- De fleste flyktninger får seg jobb og vil etter hvert klare å kjøpe bolig. Kommunene må gjøre mye mer for å få dem over i eid bolig ved hjelp av bostøtte og startlån. De må også være mye mer aktive for å finne privatpersoner som kan tenke seg å leie ut til flyktninger.

- Dramatisk

Det er staten, ikke kommunene, som må øke innsatsen, mener derimot Monica Mæland (H), byrådsleder i Bergen og leder for storbynettverket i KS.

- Vi vil gjerne bosette både flyktninger, asylsøkere, bostedsløse og studenter. Men det går ikke når vi opplever kutt i inntektene og tom Husbank-kasse. Hvis ikke staten kommer på banen og øker bankens rammer, får vi en helt dramatisk situasjon, sier hun til Kommunal Rapport.

Ifølge byrådslederen er det for tiden et voldsomt press på utleiemarkedet i Bergen.

- Vi gjør så godt vi kan. Men jeg kjenner ingen kommuner som har penger på bok som de kan investere i boliger til alle som nå vil komme. Vi er helt avhengige av at Husbanken stiller opp med midler. Det må statsråd Kleppa besørge, sier Mæland, som mener mindre kommuner må få større ansvar for å bosette flyktninger.

- De fleste store byene kutter nå i utgiftene, fordi regjeringen vil ta fra oss og gi til de mindre kommunene. Vi får massive problemer, hvis vi samtidig får nye oppgaver.

KS-krav om mer tilskudd

KS-direktør Bjørn Gudbjørgsrud sier boligmangel har vært flaskehalsen i bosettingen av flyktninger til nå.

- Flere forhold trekker i retning av at vi nå får et ytterligere press på leiemarkedet.

At staten plasserer stadig flere asylsøkere i vanlige boliger i pressområder, tilspisser situasjonen ytterligere, mener han.

- Det er fryktelig dumt å gjøre dette i den situasjonen vi er i nå. Asylsøkerne konkurrerer direkte med andre grupper som kommunene har ansvaret for å skaffe boligertil. Jeg forventer at staten slutter med dette straks, sier Gudbjørgsrud.

Han er enig med Husbank-direktøren i at kommunene kan gjøre mer for å finne boliger i det private utleiemarkedet. Økt bostøtte er også bra, men ikke nok, mener Gudbjørgsrud.

Han forventer at regjeringen øker Husbankens tilskuddsramme så mye at det både rekker til flere boliger og høyere tilskuddssatser. Staten bør også vurdere å forskuttere neste års ramme, slik at flere prosjekter kan bli igangsatt i høst, mener KS-direktøren.