To av tre er vinnere

ANALYSE:Innstillingen fra Sørheim-utvalget viser at lokalpolitikerne ikke har vært redde for å snu hver stein som har ligget i deres vei. Utvalgsleder Kristin Marie Sørheim (Sp) advarer alle mot å bli sistekolonister ved å lese siste kolonne i Kommunaldepartementets regneark, det som viser hva forslagene vil si for kommunene.

- Sluttresultatet blir garantert ikke det som står i siste kolonne, advarer Sørheim. Hun viser blant annet til at departementet oppdaterer kostnadsnøklene i inntektssystemet, noe som også vil få stor effekt.

Men for mange rådmenn og lokalpolitikere vil det være vanskelig å la være å studere sluttsummen av det politiske utvalgets forslag.

Her er spørsmålene Sørheim-utvalget har vurdert:

Mer rammetilskudd? Nei

Utvalgsmedlemmene er enige om at kommunene skal få om lag halvparten av sine inntekter fra skatt - omtrent som i dag.

Vinnere: De med høye skatteinntekter.

Tapere: De som har store utgiftsbehov og lave skatteinntekter.

Mer skatteutjevning? Ja

Flertallet ønsker å øke utjevningen fra 55 til 60 prosent. Kommuner med over snittet i skatteinntekter skal sitte igjen med 40 prosent av overskuddet, mot før 45. Kommuner med inntekter under snittet får kompensert 60 prosent av forskjellen, mot tidligere 55. Kommuner med svært lave inntekter vil heretter - veldig forenklet sagt - få kompensert nesten 95 prosent av forskjellen, mot tidligere 90 prosent.

Vinnere: De med svært lave skatteinntekter.

Tapere: De med svært høye skatteinntekter.

Beholde selskapsskatten? Nei

Et flertall går inn for å fjerne selskapsskatten (se egen sak på forrige side). Pengene, om lag 5,5 milliarder kroner, skal i stedet gå til kommunene som inntekts- og formuesskatt.

Vinnere: De 398 kommunene som ikke har særlig selskapsskatt.

Tapere: De 33 kommunene som har store inntekter fra selskapsskatt.

Beholde regionaltilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet? Nei

Regionaltilskuddet, som i dag gis til kommuner med under 3.200 innbyggere og lave eller normale skatteinntekter, fjernes. Nord-Norge-tilskuddet, som gis til kommunene i de tre nordligste fylkene, legges om. Begge deler erstattes av et nytt distriktspolitisk tilskudd, som er basert på den øvrige statlige distriktspolitikken. Standard beregninger - en distriktsindeks - skal i hovedsak ligge til grunn for hvem som får tilskudd. Geografi, befolkning, arbeidsmarked og inntekt legges til grunn for inndeling av kommunene i soner. Pengene tas fra skjønnstilskuddet.

Vinnere: 122 kommuner, der kommuner i Troms vinner mest per innbygger.

Tapere: Småkommuner i Sør-Norge som ikke er langt nok fra storbyene.

Bruke mest mulig oppdaterte folketall? Nei

Kommunene får rammetilskudd ut fra antall innbyggere 1. januar i budsjettåret. Heretter skal rammetilskuddet beregnes ut fra innbyggertall og alderssammensetning 1. juli året før. Det betyr at det faktiske rammetilskuddet er klart når kommunene budsjetterer om høsten, i motsetning til i dag.

Skatteinntektene skal fordeles ut fra folketallet 1. januar i budsjettåret, som i dag.

Vinnere: De som mister innbyggere eller får dyrere befolkning.

Tapere: De som vokser i folketall.

Nytt tilskudd til vekstkommuner? Ja

Kommuner som vokser dobbelt så raskt som landsgjennomsnittet, skal få vekstpenger (se egen sak).

Vinnere: 25 kommuner som vokser fort.

Tapere: Uklart. Pengene tas fra skjønnsmidlene.

Mindre penger til skjønn? Ja

Utvalget vil halangt mindre bruk av skjønnsmidler, og flytter penger til veksttilskudd og distriktstilskudd. Skjønn skal bare brukes til spesielle forhold, ekstraordinære hendelser, bistand til effektiviseringsprosjekter, bistand til svartelistede kommuner, og som kompensasjon til dokumenterte utgifter i hyttekommuner.

Vinnere: De som får veksttilskudd og distriktstilskudd.

Tapere: Kommuner i Nord-Norge og Sogn og Fjordane mister penger, men de får mye igjen som distriktstilskudd.

Ny overgangsordning? Ja

Den gamle ordningen der hver endring i inntektssystemet gjennomføres over minst fem år, forsvinner. I stedet skal ingen kommune tape mer enn 300 kroner per innbygger fra et år til et annet - målt mot gjennomsnittlig vekst. Er snittveksten 300 kroner per innbygger, skal altså ingen gå ned i inntekt. Små endringer kan gjennomføres umiddelbart, store endringer vil ta lang tid å innføre.

Vinnere: De som skulle tapt mye på en gang. De får tid til å omstille seg.

Taperne: De som ellers aldri taper. Alle må nemlig sponse inntektsgarantien med 105 kroner per innbygger.

Skrevet av: Ole P. Pedersen