Tingretten vil løslate Murud, men lagmannsretten avgjør

Politiets begjæring om fortsatt varetektsfengsling av Murud bygget på paragraf 172 i straffeprosessloven. Den fastslår at en siktet «kan holdes i varetekt dersom løslatelse er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet.»

Varetektsfengsling på dette grunnlaget har tidligere ikke vært benyttet i saker om økonomisk kriminalitet, og lagmannsrettens behandling vil derfor ha stor prinsipiell betydning.

Blankt avvist i tingretten

Oslo tingrett slår imidlertid fast at økonomiske straffesaker ikke ligger innenfor kjerneområdet for anvendelse av straffeprosesslovens paragraf 172. Retten legger til grunn at kjerneområdet er grove volds- og drapssaker, men bestemmelsen er også i stor grad anvendt i tilknytning til alvorlige narkotikasaker.

Retten sier imidlertid at også narkotikasaker ligger utenfor bestemmelsens kjerneområder.

Så langt retten har kjennskap til, er straffeprosesslovens paragraf 172 aldri tidligere anvendt i rene økonomiske straffesaker. Å anvende pargrafen i slike saker ligger vesentlig lenger utenfor bestemmelsens kjerneområde enn det som er tilfelle ved anvendelse av samme bestemmelse i narkotikasaker, skriver retten.

Medieomtalen

Retten er klar over at medieomtalen i saken har vært betydelig, og at dette har relevans for vurderingen av hvorvidt en løslatelse fram til hovedforhandling vil støte allmennhetens rettsfølelse.

Retten viser imidlertid til at siktelsen for grov korrupsjon som er grunnlaget for at paragraf 172 kan påberopes idet strafferammen er ti års fengsel, dreier seg om 7,2 millioner kroner.

Siktelsen for grov utroskap der strafferammen er seks års fengsel, omfatter verdier på rundt 90 millioner kroner. Her kan paragrafen ikke benyttes. Rettens vurdering er at denne del av siktelsen er det vesentlige forhold som gjør saken spesiell som økonomisk straffesak.

Avviser aktor

Aktor har under fengslingsmøtet hevdet at det vil vekke reaksjoner hos allmennheten dersom siktede blir løslatt og tar i bruk de betydelige verdier i form av eiendommer mv. som er finansiert ved straffbare handlinger.

Retten avviser dette ved å påpeke at de fleste eiendommer for lengst er solgt eller pantsatt for øvrig i samarbeid med politiet.

Strafferettens utgangspunkt og klare hovedregel er at straff skal sones først etter rettskraftig dom. I nærværende sak foreligger ikke de forhold som bestemmelsene i paragraf 172 tar sikte på å motvirke, fastslår retten. Vilkårene for fortsatt fengsling av Murud er derfor ikke til stede og han må løslates, konkluderer retten.

Oslo tingrett mener imidlertid at sakens spesielle karakter tilsier at lagmannsretten får anledning til å foreta en helt fri vurdering. og at Murud derfor ikke skal løslates i mellomtiden

(©NTB)