Teknikk kan gi hodebry

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) foreslår overfor Kommunaldepartementet å fjerne begrepet «likviditetsreserve» fra kommuneregnskapet.

I dag står 265 kommuner med til sammen minus 4 milliarder kroner på likviditetsreserven. De pengene må finnes et sted, hvis kontoen fjernes. Enkelte kommuner kan bli nødt til å tømme sine avsatte fond for å dekke opp tapet.

Hvor store de økonomiske konsekvensene blir, har ikke GKRS oversikt over. For ikke å ramme kommunene for hardt, foreslår utvalget at en del av likviditetsreserven settes på en ny post, som skal inneholde kostnader kommunene har fått som følge av prinsipielle regnskapsendringer.

Den viktigste årsaken til at mange kommuner har negativ likviditetsreserve, er feriepengene i 1992. Da ble disse regnskapsført på en ny måte, og flere milliarder kroner ble tatt av likviditetsreserven for å dekke endringen.

I tillegg låner mange kommuner fra likviditetsreserven når investeringsregnskapet avsluttes, for å finansiere vedtatte investeringer som kommunen foreløpig har betalt med egne bankinnskudd. Hensikten er å utsette låneopptak lengst mulig. Heretter må kommunene i stedet enten gå med underskudd i investeringsregnskapet, eller ta opp lånene før det er nødvendig.

Åge Sandsengen i Valdres kommunerevisjon er skeptisk til forslaget fra GKRS. Han mener det blir uryddig å gjøre opp investeringsregnskapet i underskudd, når realiteten er at investeringene faktisk er finansiert.

Kommunerevisoren mener også det blir rart å ha en ny konto for prinsippendringer. Det riktigste ville være at staten utbetalte beløpet for feriepengene i 1992, og at beløpet dermed forsvant fra kommunens regnskap.

- Jeg vil anbefale KRD om å tenke seg om to ganger, før de går for dette forslaget, sier Sandsengen.

Skrevet av: Ole P. Pedersen