Annonse
Rødt vil ha krisepakke: Ni fylkeskommuner melder om økte billettpriser og kutt i rutetilbud
Fylkeskommunene kan får mer penger til kollektivtrafikken etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett.
I ukas utgave av Kontrollutvalget, Kommunal Rapports podkast, snakker vi blant annet om kollektivtrafikken og videre behandling av revidert nasjonalbudsjett (RNB) og kommuneproposisjonen i Stortinget.
Regjering ga ikke noe løft til den kriserammet kollektivtrafikken da RNB og proposisjonen ble lagt fram forrige uke, og fylkesordførere og KS uttrykte stor skuffelse.
Det samme over hele landet
Men Arbeiderpartiet har på ingen måte rent flertall i Stortinget.
Både Rødt og Sp uttrykker i denne podkasten vilje til å gi mer til kollektivtrafikken.
– Vi vil jo at folk skal bruke kollektivtransport. Da kan vi ikke legge ned ruter og gjøre billettene dyrere, sier Rødts Mímir Kristjánsson.
– Dette handler ikke om en fylkeskommune som har styrt dårlig. Det er det samme over hele landet, og da er det rimelig at staten som er rik, bidrar, sier han.
Sps Geir Pollestad er ikke like eksplisitt, men sier at kommuneøkonomi og kollektivtrafikken er det lokalpolitikerne i hans parti er mest opptatt av når RNB og proposisjonen skal behandles. SV har alltid vært en forkjemper for kollektivtrafikken.
Sterk vekst
KS har vært veldig tydelig på at kollektivtransporten må få mer. De har laget en rapport basert på tilbakemeldinger fra alle fylkeskommunene. Den viser blant annet at fylkeskommunene de siste fem årene har opplevd en sterk vekst innenfor kollektivsektoren.
Til sammen har netto driftsutgifter innenfor sektoren hatt en vekst på til sammen 7,7 milliarder kroner fra 2019 til 2024. Dette gir en årlig vekst i netto driftsutgifter på om lag 1,5 milliarder kroner.
Prisveksten har vært høy i kollektivtrafikken, og mange fylkeskommuner har den siste tiden tatt grep og gjennomført betydelige tiltak for å bedre dagens økonomiske situasjon. De har økt billettinntektene, redusert antall ruter, omdisponert og brukt av fondsmidler innenfor egen organisasjon, samt at kollektivselskapene har brukt egne fondsmidler.
De fleste fylkeskommunene har økt budsjettet innenfor sektoren for 2025 som følge av kostnadsøkning.
Ni av fylkeskommunene melder at de har gjennomført kutt i sitt rutetilbud i 2024 og 2025, og det er også ni fylkeskommuner som sier at de har økt billettprisene.
De fleste av fylkeskommunene har oppgitt prisøkning på kontrakter som de fornyer nå.
Derfor blir det dyrere
Prisveksten har i de senere årene vært høy på de fleste områder, men spesielt for strøm og annet drivstoff, som kollektivtransporten bruker mye av.
Andre forklaringer på økt kostnadspresset er:
• Svak kronekurs og utviklingen innen rente- og valutamarkedet.
• Stramt arbeidsmarked og mangel på bussjåfører og dermed stigende lønnsutvikling.
• Høyere priser på alle innsatsfaktorer som for eksempel busser, reservedeler og vedlikeholds utstyr, billettmaskiner, GPS-systemer, skilt og informasjonstavler.
• Investeringskostnader knyttet til etablering av ladeinfrastruktur.
• Økt CO₂-avgift.
• Økt nettleie på hybridiserte samband.
De siste månedenes utvikling innen internasjonal politikk og handel gir også ny usikkerhet rundt fremtidig prisutvikling. Prisveksten merkes hos mange operatører av kollektivtransport.
Dette gir direkte utslag på hva fylkeskommunene må betale for transporttjenestene.
I podden har vi også et intervju med fylkesordfører Anne Strømøy (H) i Vestfold om et nylig vedtatt politisk partnerskap mellom fylkeskommunen og kommunene.
