Tar sjansen i Steinkjer

Økonomisk kontroll 4

Steinkjer har strevd med økonomien de siste årene, men gjorde opp regnskapet for 2009 med et netto driftsoverskudd på 3 prosent. I år blir det igjen rundt null, skriver rådmann Torunn Austheim i økonomiplanen for 2011–2014.

Økonomiplanen er gjort opp uten dramatiske tiltak. Det kuttes litt i alle tjenester for å finansiere omstilling. Nullåringer skal ikke lenger få plass i barnehagen.

Det er vanskelig å vurdere denne økonomiplanen. Tiltakene går over fire år. Det skal de. Opplegget virker likevel risikabelt. Det er til sammen mer enn 100 detaljerte tiltak som er dårlig forklart. Det er vanskelig å vite om problemene er løst.

 Blant annet opprettes det et distriktsmedisinsk senter. Rådmannen satser på at flere stillinger til forebyggende arbeid skal spare behandlingsutgifter i helse- og sosialsektoren. Det er det mange som tror, men ingen som kan bevise, så vidt jeg vet.

Jeg synes rådmannen tar for store sjanser. Hva om omstillingstiltakene ikke virker? Budsjettet er gjort opp i null, uten reserver av noe slag. Det er mye mer som kan gå feil. Rentene kan stige, skatteanslaget kan svikte. Disposisjonsfondet utgjør 12 millioner kroner. Det er bare 1 prosent av utgiftene.

Jeg kan godt forstå at salderingen er vanskelig. Steinkjer driver tjenestene svært billig. Kommunen har mange pleietrengende. Pleiekostnadene i Steinkjer ligger etter min vurdering 40 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Når man tar hensyn til demografien, er de samlede kostnadene på nivå med kjente billigkommuner som Malvik.

Det trengs strukturendringer i tjenestene, skriver rådmannen. Steinkjer har altfor mange skoler. Det er 13 barneskoler på 1.800 elever. Men hva kan man spare? Steinkjer driver skolene sine billigere enn kommuner med store skoler. Læringsresultatene er elendige. Ingen skoler i Steinkjer var blant den beste halvparten i landet på nasjonale prøver i fjor.

Målstyring 1

Målstyring er ikke et viktig tema i denne økonomiplanen. Det er lite snakk om brukerundersøkelser, ansattes trivsel og sykefravær. Vi får ikke vite om de elendige tallene fra nasjonale prøver i grunnskolen i fjor.

En viss målstyring er det likevel. Planen bygger på befolkningsprognoser. Antall innbyggere over 80 år øker ikke de neste fire årene. Antall skolebarn minker. Planen tar inn over seg at behovene øker innenfor barnevern og psykiatri.

Etter min mening er planen for lite resultatorientert. Det mangler sammenligninger med andre kommuner. Planlegging i fattige kommuner dreier seg om å holde et minstemål av kvalitet i flest mulig tjenester.

Enkelhet 3

Dette er en plan som er enkel i formen, men den er for detaljert. Hovedsaken i dokumentet er en gjennomgang av 150 sparetiltak i 2011. Ett av problemene er at pleierne i en avlastningsbolig må vaske gulvet selv. Dette er administrative bagateller. De store politiske sakene drukner, for eksempel læringsutbyttet i grunnskolen.

Samlet vurdering 3

Det er mange gode ting i denne økonomiplanen. Den har konkrete tiltak og fanger opp nye behov. Neste gang bør det legges mer vekt på å få fram resultatene i tjenestene. De viktigste problemene bør få større plass.