Taper milliard på rot med sykelønn

Konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers (PWC) har på spørsmål fra Kommunal Rapport beregnet hvor mye mer sykelønnsrefusjon kommunene kan få fra staten. Hvor mye som refunderes, varierer kraftig fra kommune til kommune, viser statistikken. Kommunene med mest tilbakebetalt har om lag tre ganger mer i refusjon enn de som får minst.

For mange kokker

Rådgiver Geir Årset i PWC er overrasket over de store forskjellene mellom kommunene. Han mener det største problemet er at altfor mange er involvert i prosessen fra noen blir sykmeldt, og til kravet om refusjon sendes Trygdeetaten.

- Den som har oversikt over hvem som er syk, er ikke den samme som mottar pengene. Ute på tjenestestedene er det viktigste å skaffe vikar. Samtidig er kommunen sentralt mer opptatt av nye typer inntekter enn sykelønnsrefusjon, sier han.

Han mener politikerne med rette kan etterspørre informasjon om både sykefravær og refusjon. Tallene bør være med i den vanlige regnskapsrapporteringen til kommunestyret, anbefaler Årset, som selv har jobbet som økonomisjef i kommunene Re og Nøtterøy.

Potensialet for mer sykelønnsrefusjon ble først presentert på en KS-konferanse om sykefravær, i forbindelse med oppstart av det såkalte kvalitetskommuneprosjektet. PWC trakk da fram Lillehammer som eksempel på en kommune som får mye igjen fra staten. En annen kommune på tilsvarende størrelse taper antakelig 17 millioner kroner årlig på dårlige rutiner.

Alle kan sjekke

- Vi presenterte tallene for den kommunen, og de ble flakkende i blikket. Dette er offentlige tall, og hver enkelt kommune kan i teorien hente dem ut selv, og se hvordan de ligger an.

Årset mener kommunene må bli mye proffere internt, slik at de som skal sende refusjonskrav til trygdekontoret, faktisk får korrekt informasjon.

- En god dialog med trygdekontoret er også noe av nøkkelen. Å krangle om refusjonskravene er ikke noe poeng. Hele prosessen, fra du får sykemeldingen til refusjonen er bokført, er kritisk. Det er en øvelse som kan være svært lønnsom. Det høres enkelt ut, men ser vi på tallene, snakker vi om store summer, sier Årset.

Det er feilkilder i beregningene, men rådgiveren mener de stort sett vil nulles ut jo større kommunene er. Derfor er det ifølge Årset overraskende at det er store forskjeller mellom de største. Det er dessuten slett ikke slik at de største kommunene som virker flinkest til å få refundert sykelønna.

Ifølge KOSTRA-tallene er det også lite som tyder på at kommunene har blitt markert flinkere til å få refundert sykelønn de siste årene. I 2005 sank refusjonen med 3 prosent, mens sykefraværet sank med 6 prosent. Korrigert for lønnsveksten var dermed refusjonen om lag uendret fra 2004 til 2005.

- Oppmerksomheten er rettet mot sykefravær. Hvordan kommunene krever inn sykepengene, er ikke noe tema, sier Årset.