Nyheter
Taper 200 millioner på nye skatteregler
Kraftkommunene taper nærmere 200 millioner i eiendomsskatt neste år på grunn av nye regler som ikke har vært på høring. - Som julekvelden på kjerringa, sier advokat Stein Erik Stinessen i LVK.
Vannkraftkommunene kan til sammen miste så mye som 200 millioner kroner i eiendomsskatt fra kraftverk neste år. Det viser foreløpige beregninger fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), basert på tall fra 74 medlemskommuner.
Årsaken er at Finansdepartementet (FD) har hevet kapitaliseringsrenten med 2,4 prosent. Kapitaliseringsrenten brukes for å beregne dagens verdi av kraftselskapene. Kort sagt kan man si at jo høyere den er, jo lavere vil verdien og grunnlaget for eiendomsskatt være.
- Regelbrudd
FD gjennomførte forskriftsendringen uten at den ble sendt ut på høring. Dette er i strid med forvaltningslovens bestemmelser hevder juridisk sekretær for LVK, advokat Stein Erik Stinessen.
- Denne endringen kommer som julekvelden på kjerringa. Alle verdier går opp i kraftselskapene, det er derfor ingen fornuft i at grunnlaget for eiendomsskatt skal gå ned, sier Stinessen.
I forvaltningsloven heter det at offentlige og private institusjoner som blir berørt av en forskriftsendring, «skal gis anledning til å uttale seg før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet».
- Dette har ikke skjedd i denne saken. Kraftkommunene har ikke fått anledning til å uttale seg. Dette er derfor slik vi ser det et klart brudd på saksbehandlingsreglene, sier Stinessen, som vil ta opp dette i et møte med Finansdepartementet torsdag denne uken.
Askim og Modum
Modum kommune vil tape 5,7 millioner kroner på omleggingen, mens Askim ligger an til å tape om lag 4,8 millioner kroner. Ordfører Trygve Westgård (Ap) i Askim sier dette kom som en overraskelse på både den politiske og administrative ledelsen.
- Vi hadde faktisk regnet med å få mer i eiendomsskatt fra kraftselskapene neste år, fordi prisene i kraftmarkedet har steget. Når det nå viser seg at inntektene synker med nesten 5 millioner, vil det få konsekvenser for driftsbudsjettet neste år, sier Westgård.
Han ønsker seg først og fremst større forutsigbarhet om kommunens inntekter.
- Slik det nå er lagt opp kan inntektene svinge fra år til år. Det er uheldig, sier han til Kommunal Rapport.
Ordfører Terje Bråthen (Ap) i Modum sier bortfallet av inntekter på 5,7 millioner vil merkes godt.
- Vi kan blant annet komme til å måtte ta egenandeler på områder innenfor pleie- og omsorg som vi ikke gjør i dag, sier han.
Droppet høring
Ordføreren har ikke store forventninger til kompensasjon, men er i likhet med Westgård opptatt av stabilitet.
- Nå har regjeringen med sitt forslag til statsbudsjettet lagt opp til at rentene skal gå ned. Dette vil også påvirke denne saken på en positiv måte. Det er dette jeg håper på nå, sier Bråthen.
Finansdepartementet bekrefter i en e-post til Kommunal Rapport at forskriften ble endret uten at den har vært på høring. Det unnlater å svare på vårt spørsmål om departementet kjente til omfanget av inntektsbortfallet for de berørte kommuner. Det svarer heller ikke på om de har til hensikt å kompensere inntektsbortfallet på noe vis.