Nyheter
Styrene kan være Henriksens alibi
Denne uka skal juryen ta stilling til de første skyldspørsmålene i den famøse vannverkssaken på Nedre Romerike.
Ankesaken har gått for lagmannsretten i snart tre måneder, og mandag startet prosedyrene. De skal pågå i tre uker. Siden saken er så kompleks, har retten delt den opp i åtte bolker, og juryen tar stilling til en etter en.
Vannverksbestyrer Ivar T. Henriksen ble i tingretten i 2008 dømt til åtte års fengsel for grov korrupsjon og grov utroskap. Han har sammen med de andre domfelte anket skyldspørsmålet.
Styrene ga grønt lys
Det første lagmannsretten skal ta stilling til, er kjøpet av en borerigg til 20 millioner kroner som Henriksen foretok i 1998. Aktoratet mener riggen ble kjøpt i den hensikt at bestyrerens sønn skulle bruke den i sine private forretninger.
Henriksen har fått ny forsvarer siden tingretten, og advokat Harald Stabell er svært tydelig på at vannverksbestyreren må frifinnes på dette punktet.
Stabell viser særlig til hvordan styrene i vannverket har godkjent budsjettene som Henriksen hele tiden skal ha styrt innenfor, og at boreprosjektet riggen skulle brukes i, hadde vært oppe i representantskapet. Altså har ikke Henriksen handlet i strid med selskapets interesser, er argumentet fra forsvaret.
– Styret var hele tiden tilfreds med Ivar Henriksens ledelse. At kjøpet av riggen ikke ble styrebehandlet, var i samsvar med praksis i selskapet og de regler som gjelder.
Stabell trekker spesielt fram Tore Lindholt, mest kjent som leder av Folketrygdfondet i en årrekke. Han ledet representantskapet i vannverket da riggen ble kjøpt.
– Når han sier at han verken da eller nå kan si at kjøpet av riggen ikke var i selskapets interesse, er det verdt å lytte til.
Stabell peker også på at vannverket selv i 2007, etter at Henriksen var fjernet fra stillingen, overfor skattemyndighetene forsvarte innkjøpet av riggen til fulle.
I 2003 fikk Henriksens sønn, Pål, kjøpe riggen. Han brukte den også til private oppdrag før det. Forsvareren understreker at juryen ikke kan legge vekt på hvordan riggen ble benyttet etter kjøpet – men at det er Henriksens motiv på kjøpstidspunktet i 1998 som avgjør om han kan straffes eller ei.
– Økokrim har ikke bevist at kjøpet ikke var i tråd med vannverkets interesser. Henriksen drev strategisk og langsiktig planlegging for å utvikle selskapet. Det kan ikke bestrides at det var slik han jobbet, sier Stabell.
– Dekkhistorier
Aktor Marianne Djupesland mener dekkhistorier er et særtrekk ved hele saken, der det er en klar blanding av private interesser og selskapets interesser. Det var mangel på oversikt over hva selskapet eide. Dermed ble det enklere å tappe det, mener aktor.
Djupesland kritiserer styret for å ha gitt daglig leder frie tøyler innenfor budsjettrammene:
– Henriksen opererte ganske fritt uten innblanding så lenge han var innenfor budsjett. Det muliggjør korrupsjon.
Juryen skal ta stilling til totalt 180 spørsmål om skyld, fordelt på de tiltalte. Kjennelsen på de første åtte spørsmålene, alle knyttet til boreriggen, kan være klar før helgen.