Stormløp mot rådmannen

Dette er to av en lang rekke spørsmål rådmann Snorre Glørstad må svare på i bystyret torsdag 18. februar.

Her vil bystyret etter alt å dømme vedta innstillingen fra kontrollkomiteen, som retter sterk kritikk mot rådmannens forvaltning av kommunens kraftfond. Glørstad har alt tatt selvkritikk på flere punkter. Men flere enn Arne Byrkjeflot (Rødt) er misfornøyd med hans forklaringer i saken så langt.

Vurderer mistillit

– Jeg vurderer å reise mistillit mot rådmannen. Men det avhenger helt av hva slags svar jeg får på spørsmålene mine, sier Byrkjeflot til Kommunal Rapport.

Han forventer i det minste en beklagelse fra rådmannen for at han først i november i fjor ga full informasjon om hva slags papirer kraftfondet hadde investert i tre-fire år tidligere, og hvilken risiko som er forbundet med dem.

– Kraftfondet investert i nøyaktig samme type instrument som Terra-kommunene. Da deres tap ble kjent i 2007, kan fondsforvalterne ikke ha unngått å se parallellen sier Rødt-politikeren.

Også Høyres Lars Tvete gjentatte ganger har stilt kritiske spørsmål ved kraftfondets investeringer. Han vil ikke klandre rådmannen for at han – som mange andre – investerte i finansielle produkter som den gang ble framstilt som “like sikre som banken, og med høyere avkastning”.

– Det kritikkverdige er at rådmannen ikke satte seg skikkelig inn i det da det begynte å gå galt. Da risikoen kom opp, skulle han gjort rede for den og klassifisert investeringene riktig, sier Tvete.

Nedskrevet til 85 mill.

I kommuneregnskapet for 2009 blir verdien av kraftfondets to investeringer på totalt 400 millioner kroner skrevet ned til 85 millioner. Det ble finanskomiteen orientert om i forrige uke.

Resten av innsatsen vurderes som tapt, selv om situasjonen kan endre seg før forfall i 2015 og 2016. I verste fall kan Trondheims “Terra-papirer” gi et tap på 570 millioner kroner, medregnet forventet avkastning på 170 millioner. Det tilsvarer 10 prosent av kapitalen i kraftfondet, som ble etablert med gevinsten av salget av Trondheim Energiverk i 2002.

Ukjent for rådmannen

Investeringene i de tvilsomme obligasjonsforetakene ble foretatt i 2005 og 2006, da Glørstad var finansdirektør. Verken ordfører Rita Ottervik eller daværende rådmann Inge Nordeide skal ha vært involvert. Nordeide fikk først kunnskap om produktene gjennom mediene ved årsskiftet 2007/2008, har han forklart revisjonen.

Obligasjonsforetakene er svært komplekse og risikofylte papirer, og Kommunalbanken mener investeringen er i strid med kommuneloven. Men de ligger innenfor det finansreglementet og investeringsmandatet bystyret har vedtatt for kraftfondet. Rådmannens fullmakter er vide, påpeker revisjonen, som mener kraftfondet generelt er forvaltet på en forsiktig måte.

Det er heller ikke selve investeringene, men informasjonen og omstendighetene rundt, kritikken mot rådmannen vil dreie seg om. Det sier nestleder Rune Olsø (Ap) i finanskomiteen.

– Bystyret har gitt rådmannen et reglement og mandat som åpner for denne typen investeringer. Det må bystyret ta ansvar for. Samtidig er det grunn til å spørre om han har handlet uklokt og om bystyret har fått alle opplysninger vi burde fått. Det har vi ikke fått endelig svar på ennå, sier Olsø.

Provisjoner?

Olsø er særlig kritisk til rådmannens bruk avFirst Securities, som både har vært rådgiver for kraftfondet og selger av de risikable obligasjonsforetakene.

Kommunerevisjonen klarte ikke å bringe på det rene hvor mye meklerhuset har fått i provisjoner og godtgjørelser. Men Olsø krever svar. Han vil også vite hva slags lønn og bonusordninger kommunens egne fondsforvaltere har.

– Jeg tar for gitt at forvalterne ikke har økonomisk egeninteresse i de investeringene kraftfondet foretar. Men jeg vil vite hvilke eventuelle insentiver som ligger der, sier Olsø.