Store planer fra Lillehammer

Økonomisk kontroll 2

Lillehammer kommune hadde et dårlig år i fjor. Netto driftsunderskudd ble 30 millioner kroner. Det er ingen åpenbar krise. Underskuddet ble dekket av tidligere års overskudd. Likviditeten er grei. Gjelden er normal.

Men hva skjedde egentlig i fjor? Hva gikk feil? Rådmann Annar Skrefsrud forklarer underskuddet med én enkelt faktor: Utgiftene økte dobbelt så fort som inntektene. Årsmeldingen sier ingen ting om hvordan denne utviklingen skal stoppes.

Jeg synes dette er for tynt. Leseren skal slippe å sitte og lure på om økonomien er under kontroll eller ikke. Det er dessuten meningen at kommunestyret skal lære noe av regnskapet. Hvis kommunen er havnet i en krise, bør det komme tydelig fram i årsmeldingen. Hva var i så fall årsaken? Sviktet inntektene? Løp utgiftene løpsk? Var budsjettet urealistisk? Avviksanalysen er svært viktig for den kommende budsjettbehandlingen.

Målstyring 3

Lillehammer kommune har store ambisjoner om langtidsplanlegging. Målene i årsplanene skal bygge på kommuneplanen. Det er en korrekt og modig tankegang.

Men hvordan gjør man det i praksis? Kommunestyret i Lillehammer har vedtatt hele 57 «strategier» med 80 tilhørende måleindikatorer. Hovedinnholdet i årsmeldingen er gjennomgangen av disse «strategimålene».

Hva er nå egentlig en strategi? Jeg trodde det var et hovedmål eller en hovedmetode. Lillehammer har altså vedtatt 57 slike. Er det mulig å jobbe med 57 hovedmål samtidig? Jeg selv klarer ikke mer enn fem-seks om gangen, tror jeg.

Mange av målene er uklare. Noen er rene slagord, slik som «Lillehammer som rasismefri sone». Rådmannen har ikke klart å finne ut hvordan rasismenivået i Lillehammer skal måles. Det mangler målemetoder for en stor del av de strategiske målene.

Dette virker ikke helt godt. De viktige tingene blir borte i mylderet av luftige målsettinger. Jeg måtte lete lenge i den 12 sider lange tabellen for å finne konkrete mål for den kommunale tjenesteproduksjonen.

Det mangler dessuten en oppsummering fra rådmannens side. Hva fungerte bra i fjor, hva sviktet, sånn i hovedsak?

Leseren må faktisk pløye seg gjennom de 80 resultatindikatorene og gjøre seg opp en mening selv. Rådmannen får et pluss for den store mengden sammenligningstall fra andre kommuner.

Enkelhet 2

Årsmeldingen er nærmest ugjennomtrengelig, selv om den bare er på 69 sider. Det er 12 sider strategi-måltabell og 30 sider andre tabeller uten kommentarer (KOSTRA-tall og sykefravær).

Innimellom er det en grei gjennomgang av folketall, økonomi og personal. En enkel oppsummering fra rådmannens side hadde hjulpet.

Samlet vurdering 2

Lillehammers årsmelding for 2007 er et eksempel på hvor lett det er å ta seg vann over hodet når man jobber med målstyring. Forsøket på å knytte sammen målene i kommuneplanen og økonomiplanen fungerer dårlig. Jeg tror ambisjonene har vært for store.

Hva med å starte i det små og bygge ut antallet mål etter hvert som man ser hva som fungerer?