Store mål og lite penger i Asker

Økonomisk kontroll 4

Asker kommune fikk et netto driftsunderskudd i fjor på 80 millioner kroner, 3 prosent av omsetningen. Det er en stor sum, men det meste skyldtes manglende avkastning på kommunens store kraftfond på grunn av finanskrisen. I år er avkastningen god.

Driften er ikke under kontroll i år heller. I 2009 er det budsjettert med overskudd på 50 millioner kroner, men etter første halvår lå utgiftene 100 millioner over skjema, skriver Askers nye rådmann Lars Bjerke. Han foreslår likevel store standardøkninger i økonomiplanen for 2010–2013. Lærertettheten i grunnskolen skal økes til 2004-nivå i planperioden. Det koster 42 millioner kroner. Flere nye PU-boliger og eldreboliger med heldøgns bemanning øker de årlige driftsutgiftene med 95 millioner kroner.

De nye tiltakene skal finansieres ved en lang rekke sparetiltak. Det er ikke enkelt å se av økonomiplanen hvor stor risiko denne planen innebærer. En del av tiltakene ble vedtatt i fjor og skulle gi effekt allerede i år. Det har bare delvis skjedd.

Jeg velger å tro på planen. Innsparingene skal skje i løpet av fire år. I Asker utgjør 150 millioner kroner bare 5 prosent av årlige utgifter. Det burde være mulig å effektivisere en kommune med 1,5 prosent i året. Spesielt en kommune som Asker, som bruker mye penger. Nettoutgiftene per innbygger ligger et par hundre millioner kroner høyere enn i Skedsmo, etter korreksjon for behov. Jeg tror ikke Asker-folk er mer hjelpetrengende enn folk i Lillestrøm.

Målstyring 3

I Askers handlingsprogram er det formulert 96 politiske mål for de neste fire årene. Nesten alle målene innebærer høyere utgifter. Alle ansatte i skole og barnehage skal være kvalifisert for jobben. PPT skal ikke ha ventetid. Hjemmetjenesten skal styrkes. Det virker urealistisk. Rådmannen har bare funnet plass til en brøkdel av alle de gode ønskene.

Målene er stort sett uklare og mangler tidsfrist. Hva betyr det at det er «nulltoleranse mot mobbing»? Hvordan kan vi avgjøre om «innsatsen mot barn og unge er samordnet» eller at «tilbudet om gjeldsrådgivning styrkes»? Rådmannen har ikke forsøkt å fortelle oss hvordan målene skal følges opp. Jeg ser med spenning fram til årsmeldingen.

I tillegg til de politiske målene har rådmannen innført balansert målstyring. Dette skal være et hjelpemiddel for intern styring i administrasjonen. Det er svært uklart hvordan de administrative målene henger sammen med de politiske.

For åtte år siden imponerte Asker meg ved å være svært resultatorientert. Handlingsprogrammet slo fast at de lave skoleutgiftene var OK, så lenge karakterene var best i landet. Nå foreslår rådmannen økte skoleutgifter, selv om resultatene fremdeles er svært gode. Er ikke norsktoppen godt nok lenger?

Enkelhet 2

Økonomiplanen er lang, hele 112 sider. Du må i tillegg lese Kostra-analysen på 75 sider for å finne ut hvordan status er i tjenestene (i 2008). Når målene og økonomien heller ikke henger sammen, så blir dette tungt å fordøye.

Samlet vurdering 3

Målene og budsjettet henger ikke sammen. Problemet i Asker er å prioritere i en vanskelig økonomisk situasjon. Det kommer for dårlig fram i økonomiplanen.