Stor vekst i full eiendomsskatt

Stadig flere kommuner bruker muligheten, som ble innført fra 2007, til å innføre eiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen.

Av de 309 kommunene som krevde inn eiendomsskatt i 2010, gjorde 145 det i hele kommunen – mot 112 året før. Veksten er på nær 30 prosent. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i dag.

Derfor øker også kommunenes inntekter fra eiendomsskatt med 9,4 prosent, til 7,1 milliarder kroner, i 2010.

Eiendomsskatt for alle

Fra 2007 ble eiendomsskatteloven endret, og det ble åpnet for å kreve inn eiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen. Tidligere var det i stor grad unntak for jordbruks- og skogbrukseiendommer, boliger utenfor tettbygde strøk, fritidseiendommer og offentlige eiendommer.

Kommuner som har eiendomsskatt for «verk og bruk» og «områder utbygd på byvis» er sterkt fallende – fra 54 i 2009 til 35 i 2010. Det er disse, og nye kommuner som innfører eiendomsskatt, som nå gjør skatten gjeldende for hele kommunen.

129 kommuner hadde fortsatt bare eiendomsskatt på næringseiendom i 2010, mot 133 året før.

Ti nye kommuner innførte eiendomsskatt i 2010.   

Differensierte satser

Samtidig som kommunene har utvidet grunnlaget for eiendomsskatt, har også flere differensiert satsene – 34 prosent det siste året. 53 kommuner har lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer enn for andre eiendommer.

84 kommuner har et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer, mens 76 kommuner fritok nye boliger for eiendomsskatt i fjor.

Inntektene fra eiendomsskatt utgjorde 2,4 prosent av kommunenes brutto driftsinntekter i 2010, om lag samme andelen som i 2009. Boliger og fritidseiendommer ga 3 milliarder i inntekter (42,5 prosent), mens andre eiendommer ga 4,1 milliarder (57,5 prosent).

Den gjennomsnittlige skattesatsen var 5,9 promille i 2010.