Stopper befolkningsveksten i Holmestrand?

Økonomisk kontroll 2

Utviklingen i folketallet er én av de aller viktigste premissene for kommunal planlegging og budsjettering. Nesten alle utgiftene brukes til tjenester rettet mot definerte aldersgrupper. Derfor bør alle økonomiplaner inneholde en befolkningsprognose. Den mangler i økonomiplanen for Holmestrand for 2011–2014. Utviklingen i folketallet blir ikke kommentert i det hele tatt.

Man kan selvsagt anta at folketallet står stille. Det gjør det jo i mange kommuner, men ikke i Holmestrand. SSBs mest brukte fremskriving (middelalternativet) sier at kommunen vil vokse med 100 personer i året, omtrent 1 prosent. Barnehagebehovet vil øke med 100 plasser de neste fire årene.

Dette har betydning for budsjettet. 100 nye barnehageplasser koster 10 millioner kroner i drift og tar to år å bygge. Økonomiplanen budsjetterer med uendret antall plasser, uten noen nærmere begrunnelse. SSB-framskrivingen viser dessuten at antall unge pensjonister (67–80 år) øker med 200 de neste fire årene. Kommunen budsjetterer ikke med økte kostnader. Jeg er ikke i stand til å si hva dette koster, men økte utgifter må det vel bety.

Holmestrand kommune lever fra hånd til munn. Det er null kroner på bok (disposisjonsfond). Budsjettforslaget til rådmann Thor Smith Stickler gjøres opp uten overskudd før i 2013. Netto lånegjeld øker til omtrent 100 prosent av årlige inntekter i løpet av de neste årene. Jeg tror ikke situasjonen er svært dramatisk. Kommunen har gjort to viktige grep for å få kontroll på lengre sikt. Det er innført eiendomsskatt, som innbringer 9 millioner kroner i 2011. To skoler legges ned de nærmeste årene. Det sparer man 10 millioner kroner på. Dette er tiltak som virker. Jeg ser ingen skjult risiko i denne planen. Det er for eksempel ingen «kreative» sparetiltak eller pengeplasseringer.

Økonomiplanen mangler sammenligninger med andre kommuner. Det er synd. Kostra-tallene viser at Holmestrand har en nøktern drift i alle tjenester. Kostnadene er på nivå med gjennomsnittet i kommunegruppe 8 (middels stor, middels behov og lav inntekt).

Målstyring 1

Holmestrand mangler konkrete mål for driften. Økonomiplanen inneholder «overordnede mål» for hver gruppe tjenester. Disse målene er mest fromme ønsker. Grunnskolen skal være et trygt sted for alle barn. Befolkningen skal få nødvendig helsehjelp. Byen skal ha rent drikkevann.

Det er også formulert noen meget ambisiøse mål. Resultatene i grunnskolen skal være blant de 30 prosent beste i landet. Det er et høyt mål for Holmestrand. De tre siste årene er det bare 67 av 430 kommuner som har hatt dårligere resultater på nasjonale prøver i 8. klasse.

Samtidig har Holmestrand startet med noe som virker svært interessant: Det er laget måltall for produksjonen i enkelte tjenester. Antall tunge brukere av hjemmesykepleie skal synke fra seks til fem de neste fire årene. Antall utførte toårskontroller på helsestasjonene skal stige fra 101 til 120. Dette er et meget interessant grunnlag for å lage budsjetter for tjenestene.

Enkelhet 2

Økonomiplanen er kort, bare 40 sider pluss prisliste. Det er bra. Som styringsinformasjon er planen likevel mangelfull. Vi får vite svært lite om situasjonen i de enkelte tjenestene. Klare ambisjoner for utviklingen mangler. Det er ingen sammenligning med andre kommuner. 

Samlet vurdering 2

Holmestrand kommune ertydeligvis fullt opptatt med å få kontroll over økonomien for tiden. Forhåpentligvis blir det større vekt på utvikling av tjenestene i årene som kommer.